<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konsekvensen kan være at kompetansen flytter ut

Innstramming i reglene for utflyttingsskatt har fått mye omtale. Motstanden har vært stor. Forslaget rammer utflytting generelt, men kan ramme noen bransjer hardere enn andre, skriver advokatene Camilla Jøtun og Peter Hammerich i BAHR.

Publisert 26. juli 2024
Oppdatert 27. juli 2024
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
BEDRE ENN NORGE: Et viktig spørsmål for kapitalforvaltere er hvordan forvaltningsselskap bør struktureres og organiseres. Vil flere nå trekke til Luxembourg? Foto: Dreamstime
BEDRE ENN NORGE: Et viktig spørsmål for kapitalforvaltere er hvordan forvaltningsselskap bør struktureres og organiseres. Vil flere nå trekke til Luxembourg? Foto: Dreamstime

Gjestekommentar: Camilla Jøtun og Peter Hammerich, partnere i BAHR

I Norge er kapitalforvaltningsbransjen en bransje i jevn vekst. Vi har over de siste tiårene fått flere kapitalforvaltere som har lykkes med utspring i Norge og med hovedkontor i Norge. Kapitalforvaltning er bra for Norge. Det gir grunnlag for oppbygning av kompetanse og bidrar til kapital til næringslivet. Men, etter hvert som kapitalen under forvaltning blir større, blir Norge for lite. Norge har for få investeringsmuligheter, hvilket medfører at kapitalforvalterne i stadig større utstrekning må investere utenfor Norges grenser.  

Peter Hammerich, partner, BAHR Foto: BAHR

Vi ser gjerne at man starter med et mandat for hovedsakelig investering i Norge. I neste fond utvides mandatet slik at opptil halvparten kan investeres i Norden. Så etableres nye, større fond hvor størrelsen på kapitalen presser frem ytterligere internasjonalisering, slik at mandatene får europeisk fokus med mulighet for investering i Norden og Europa. Da blir Norge som investeringsunivers mindre viktig.

Camilla Jøtun, partner, BAHR. Foto: BAHR

Struktur og organisering

Et viktig spørsmål for kapitalforvaltere er hvordan forvaltningsselskap bør struktureres og organiseres. Historisk har det vært velfungerende å etablere seg med forvaltningsselskap i Norge og fond i utlandet - typisk Luxembourg. Dette har vært en struktur som internasjonal kapital har funnet tilfredsstillende og som også har fungert for norske eiere av forvaltningsselskapet. Forvaltningsselskapet betaler norsk virksomhetskatt på sine forvaltningsinntekter og mottar kapitalinntekt på sine investeringer i fondet.

Forslaget til innstramming i reglene om utflyttingsskatt utfordrer både oss som rådgivere og kapitalforvaltere når man skal vurdere hvordan fremtidig kapitalforvaltning bør organiseres ut fra Norge. Slik forslaget er formulert kan det beste rådet være at kapitalforvaltere etablerer forvaltningsselskapet utenfor Norge. 

En ting er hvor eierne blir boende, men langt verre er konsekvensen av at kompetansen vil bygges opp utenfor Norge. Hvis man tror på suksess kan det beste være å starte virksomheten utenfor Norge, knytte til seg ansatte utenfor Norge, og som eier være klar for å flytte fra Norge når suksessen nærmer seg. Å innrette seg på denne måten kan spare eiere av forvaltningsselskapet for millioner i skatt. Selv om det er mer kostbart å starte fra bunnen av dersom man skal etablere seg utenfor Norge, bør det være håndterbart. Sett opp mot fremtidig oppside i tilgangen til kompetanse og kapital, kan det være nødvendig.

Det er et bærende skatterettslig prinsipp at reglene skal være mest mulig nøytrale, og ikke påvirke forretningsmessige beslutninger. Forslaget til innstramming i reglene om utflyttingsskatt er dessverre alt annet enn det.

Ødeleggende for kapitalforvaltningsbransjen

Utflyttingsskatten vil, dersom denne blir endret slik forslaget nå foreligger, bidra til mindre innovasjon. For kapitalforvaltningsbransjen i Norge vil reglene bidra til at bransjen bygges ned over tid. Det er naivt å tro at finanssektoren generelt, og kapitalforvaltningsbransjen spesielt, ikke vil søke å optimalisere egen virksomhet. En av de bransjene Norge kan utvikle ytterligere, og hvor vi kan konkurrere internasjonalt, er nettopp kapitalforvaltningsbransjen. Norske myndigheter bør derfor søke å lage regler som bidrar til å bygge kompetansemiljøer innenfor kapitalforvalting. Men dessverre velger myndighetene heller å foreslå regler som mer enn noe annet oppmuntrer nye kapitalforvaltere til å etablere virksomheten utenfor Norges grenser.

Når de fleste kapitalforvaltere over tid kun vil investere en begrenset del av kapitalen under forvaltning i Norge, er det ingen nødvendighet å være etablert i Norge. Når forvaltning ut fra Norge heller ikke har noe fordeler ved seg skattemessig, forsterkes dette ytterligere. Manglende forutberegnelighet, herunder forslaget til utflyttingskatt, er ødeleggende for bransjen. Vi ser allerede i dag at forvaltere vurderer å flytte forvaltningsselskapet ut av Norge for å skape fleksibilitet og være bedre rustet til å møte fremtiden. Dessverre har deler av sommerferien gått med til nettopp dette. Vi håper derfor at myndighetene tar til fornuften og ser hvor skadelig en utflyttingsskatt som foreslått vil være for flere bransjer - ikke minst for kapitalforvaltere som kan bli tvunget til å bygge opp kompetansen utenfor landets grenser. Over tid kan dette få betydelige negative konsekvenser for norsk økonomi.

Peter Hammerich

Partner, BAHR

Camilla Jøtun

Partner, BAHR