GJESTEKOMMENTAR
Når det er sommer og ferietid kan det dukke opp andre skatterelaterte spørsmål enn ellers, for eksempel knyttet til å føre båt fra utlandet inn i norsk farvann og avgiftsområde. Har du tilstrekkelig oversikt og holder stø kurs, eller stoler du på at flaksen skal redde deg fra en mulig norsk avgiftssmell?
La oss først bakke litt. Det skal ikke betales norsk avgift på fritidsbåt som du har kjøpt og bruker i utlandet så lenge den ikke krysser norskegrensen. Det er først når du krysser grensen du bør ha gjort leksen din.
Men du må selvsagt hvert år passe på å oppgi båten i skattemeldingen din for beregning av formuesskatt og eventuelle skattepliktige leieinntekter. Den profilerte nordmannen med den flotte seilbåten vi kunne lese om i avisen for en drøy uke siden er således på helt trygg grunn.
Verdsettelse ved innførsel
Ved innførsel av fritidsbåt til Norge skal det som utgangspunkt betales moms på 25 prosent av den fastsatte verdien, uavhengig av alderen på båten. Men hvordan beregnes verdien?
Det gjelder seks metoder for fastsettelse av verdien, og de er angitt i en bestemt prioriteringsrekkefølge som skal følges (med noen modifikasjoner). Vær oppmerksom på at de ulike verdsettelsesmetodene i praksis kan gi svært ulike verdier.
Metoden øverst på rangstigen er myntet på situasjonene der formålet med kjøpet av båten var eksport av båten til kjøperen i Norge. Da skal verdien settes lik kjøpesummen for båten med tillegg av frakt og andre kostnader som anses knyttet til kjøpet (transaksjonsverdimetoden). Merk at dette typisk også inkluderer reparasjoner, vedlikehold og påkostninger på båten som er utført i utlandet før innførselen til Norge. Denne metoden forutsetter typisk at det er rimelig nærhet i tid mellom kjøpet og innførselen, og at båten i mellomtiden ikke er benyttet utenlands i særlig grad. Siden det her altså beregnes full norsk avgift på totalsummen, bør man undersøke mulighetene for full eller delvis refusjon av utenlandsk merverdiavgift som er betalt.
De neste fire metodene er normalt lite egnet på brukt fritidsbåt, så hvis transaksjonsmetoden ikke skal benyttes, skal verdien typisk fastsettes skjønnsmessig etter den sjette metoden, der siktemålet er alminnelig omsetningsverdi i eksportlandet (virkelig verdi) – i praksis betyr det ofte verditakst fra båtmegler eller annen fagperson.
Om det er transaksjonsverdimetoden eller skjønnsmessig fastsettelse som gir den gunstigste verdien, beror på de konkrete omstendighetene. Selv om det generelt ikke er adgang til å velge metode, kan det være verdifullt å dokumentere faktum på en ryddig måte i sanntid, så ikke Tolletaten anvender en mindre gunstig metode enn det er grunnlag for i din sak. Uten tilstrekkelig dokumentasjon av faktum kan nemlig diskusjoner med myndighetene om formål med transaksjoner fort spore av.
Bosatt i utlandet
Personer som anses bosatt i utlandet kan som utgangspunkt bruke den utenlandske fritidsbåten sin i Norge uten å utløse krav om norsk moms. Se ikke bort fra at det dukker opp flere flotte båter i den norske skjærgården tilhørende personer bosatt i Sveits i somrene fremover. Mens båten er i Norge, er det imidlertid meget viktig å passe på at den ikke disponeres av noen som bor her. Det er også noen andre ting man må passe på, men gjort riktig skal det ikke gå utover ferieopplevelsen i Norge.
En annen fordel for utenlandsboende er at de har mulighet til å ta med fritidsbåten avgiftsfritt til Norge hvis de senere flytter (tilbake) til Norge. Kort oppsummert kreves da at du har bodd utenlands i minst fem år, båtens lengde kan være opptil 15 meter, du må ha eiet båten i minst ett år før innreise, du må ta med deg båten til Norge senest ett år etter innreisen og du må eie båten i minst to år etter innførselen til Norge – da kan båten også selges skattefritt.
Advokat Jonas Aartun
DLA Piper
