Den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp i alle sektorer var på 83 dager i september, viser ferske tall publisert på Helsedirektoratets nettsider. Det er en økning på to dager sammenlignet med samme måned i fjor.

Lengst var ventetiden i Helse Midt-Norge med et snitt på 87 dager, fulgt av Helse sør-øst med 85 dager. Helse nord hadde en ventetid på 80 dager, mens ventetiden i Helse vest var på 77 dager.

Færre venter på rusbehandling

Innen somatikken var den gjennomsnittlige ventetiden på 86 dager i september. Også det er en økning på to dager sammenlignet med i fjor.

For rusbehandling har derimot ventetiden gått ned med fem dager og var i september på gjennomsnittlig 31 dager.

Innen psykisk helsevern for barn og unge har det vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid på én dag.

Vestre: For lange ventetider

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) gleder seg over et annet tall i statistikken, som viser at i overkant av 16.000 færre ventende står i kø for helsehjelp enn på samme tid i fjor.

Han beskriver utviklingen som «svakt positiv». Men ventetidene er i snitt for lange, påpeker han.

– At det nå er færre som venter på helsehjelp enn i fjor, er positivt. Jeg er også glad for å se at tallet på langtidsventende er redusert, og det er bra at andelen fristbrudd er redusert. I sykehus over hele landet legges det ned et stort arbeid for å få ned ventetidene. Det er jeg glad for, sier Vestre i en pressemelding.

– Samtidig mener jeg vi ikke kan si oss fornøyd med utviklingen samlet sett, fortsetter han.

Vil kutte med 10–14 dager

Regjeringen lanserte i mai det såkalte ventetidsløftet og la 2 milliarder kroner på bordet for å få ned ventetidene i sykehuset. Siden da har køene bare økt.

Løftet ble utvidet med 3,8 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for neste år, samtidig som regjeringen satte seg som mål å få ned ventetidene til nivået før koronapandemien innen utgangen av 2025. Det tilsvarer 10–14 dager.

(©NTB)