Norge har lenge hatt exit-skatteregler som omfatter private aksjonærer som flytter utenlands. De latente gevinstene på aksjer ved utflytting var tidligere underlagt en exit-skatt som først skulle betales når aksjene faktisk ble solgt. I statsbudsjettet har regjeringen foreslått betydelige innstramminger i exit-skatten, blant annet at skatten må betales innen tolv år, og at 70 prosent av alt utbytte skal gå til å dekke exit-skatten. Dette har skapt debatt om hvorvidt reglene er i strid med EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelighet.
EU-domstolen har slått fast at stater kan ha regler om beskatning av latente gevinster og endelig fastsettelse av exit-skatt ved utflytting, men det store spørsmålet er hva EU- og EFTA-domstolen vil akseptere av regler om betaling av exit-skatten. EU-domstolen har vært opptatt av at dette ikke medfører urimelig likviditetsbelastning og binding av skattyters midler.
Hva innebærer de nye reglene?
De nye reglene innebærer at personer som flytter fra Norge med urealiserte gevinster på aksjer, ilegges en exit-skatt som må betales innen tolv år. Tidligere måtte ikke exit-skatten betales før aksjene ble solgt. Mange utflyttere solgte aldri aksjer i holdingselskapet sitt, og dermed kom exit-skatten sjeldent til betaling. Nå vil staten sikre at skatten innbetales ved at 70 prosent av utdelt utbytte fra aksjene går til å dekke exit-skatten.
Dette kommer da i tillegg til 15 prosent kildeskatt som Norge i henhold til skatteavtaler ilegger på utbytte fra norske selskaper, samt skatt på utbytter i det nye bostedslandet (forhåpentligvis med fradrag for norsk kildeskatt).
I praksis fører det til at utflyttede eiere må betale minst 85 prosent skatt av utbyttene, mot ordinært 37,84 prosent skatt om de blir boende i Norge. Om skatten er over 30 prosent på utbytter, som i Frankrike med 34 prosent og Danmark med 42 prosent, vil man faktisk betale mer i skatt enn man tar ut i utbytte!
EØS-regler og fri bevegelighet
EØS-avtalen sikrer fri bevegelighet av personer, kapital, tjenester og etableringsfriheten mellom EØS-statene. Enhver regel som legger hindringer i veien for frihetene kan være i strid med EØS-avtalen. Ved å foreslå særlig inngripende regler for utbytter, blir spørsmålet om de norske exit-skattereglene utgjør en slik hindring.
Til sammenligning innførte Tyskland en exit-skatt der personer som flytter til Sveits må betale skatten over ti år. EU-domstolen slo fast at dette kunne være forenlig med fri bevegelighet, men at ordningen måtte være tilstrekkelig fleksibel og proporsjonal. Det viktigste var at exit-skatten ikke skulle være en unødvendig byrde for utflyttede personer, og at det er en reell mulighet til å betale skatten gradvis. Dette prinsippet må legges til grunn også for norske exit-regler.
Ingen andre har slike regler
De norske reglene går vesentlig lenger enn de tyske, ved at 70 prosent av utbyttet automatisk skal gå til exit-skatt. Ingen andre land har liknende regler. En regel om at utbytte automatisk holdes tilbake for å betale fastsatt exit-skatt på urealisert gevinst i Norge, er en klar begrensning i den økonomiske friheten til å disponere sin egen kapital. Dette kan vanskelig sees å være hverken fleksibelt eller proporsjonalt holdt opp mot formålet om å sikre betaling av den fastsatte exit-skatten. Dette fremstår som problematisk fra et EØS-rettslig synspunkt.
Regjeringen påstår at de nye reglene er nødvendige for å sikre at den fastsatte exit-skatten på urealiserte gevinster faktisk blir betalt i fremtiden. Dette er begrunnet i at skattyter kan få tilgang til verdier i selskapet etter utflytting uten å måtte selge aksjer i selskapet, typisk gjennom utbytte.
Det kan virke som Finansdepartementet ikke klarer å stokke EØS-kortene riktig på dette punktet, og denne delen av forslaget har heller ikke vært ute på høring.
For det første uthuler regelen adgangen til å be om tolv års utsettelse med exit-skatten. For det andre synes ikke regelen om å «beslaglegge» 70 prosent av utbyttet å være begrunnet i et reelt behov for å sikre betaling av exit-skatten. For det tredje har allerede norske skattemyndigheter midler til rådighet for å utøve effektiv kontroll og innkreving av fastsatt exit-skatt for personer som flytter innenfor EØS-området.
En mindre inngripende ordning ville eksempelvis ha vært å tilby skattyter valget mellom 70 prosent-utbytteregelen og å slippe «beslagleggelse» av 70 prosent av utbyttet mot å stille betryggende sikkerhet. Dette kan være interessant for eiere som ønsker å ta ut utbytte for å finansiere ny virksomhet/investeringer.
De nye reglene for exit-skatt representerer en betydelig innstramming sammenlignet med tidligere regler. Regjeringen hevder at tiltakene er nødvendige for å sikre at latente gevinster blir beskattet, men fra et bedriftseiers perspektiv oppleves reglene som svært inngripende. Det gjenstår å se om de norske reglene står seg i møte med EØS-reglene om fri bevegelighet.
Advokatene Øyvind Hovland og Cornelius Konow Rieber-Mohn
RSM
