Valget vil avgjøre Ukrainas fremtid
Om det er noen som følger ekstra nøye med på valget tirsdag, er det trolig ukrainske ledere. Den neste presidenten kan bli avgjørende for krigen.

Valget mellom Kamala Harris og Donald Trump vil ha en enorm innvirkning på den videre utviklingen i krigen i Ukraina, skriver CNBC.
Det store temaet er hvorvidt den økonomiske og militære støtten til landets krigføring mot Russland vil fortsette. Etter snart tre år med kamper, er behovet for økonomiske midler større enn noen gang før. Likevel er det ingen tvil om at en utmattelse har begynt å bre seg i landet som er Kievs viktigste støttespiller.
Det er bredt anerkjent at en Trump-administrasjon vil stille seg kritisk til fortsatt ukrainsk støtte, som tillatter krigen å fortsette. Imidlertid er det ikke usannsynlig at en Kiev-vennlig Harris-administrasjon vil møte problemer med å videreføre støtten.
Vil kutte støtten
En svært viktig faktor for Ukraina er hvorvidt demokratene eller republikanerne oppnår et klart flertall i kongressen. Det avgjør hvor mye makt den kommende presidenten vil oppnå, og hvorvidt han eller hun kan fortsette — eller strupe — støtten til Ukraina.
Donald Trump har flere gang tydeliggjort at han vil kutte støtten umiddelbart, etter å ha hevdet at han kan stanse krigen i løpet av sitt første døgn som valgt. Hans visepresidentkandidat J.D. Vance har motsagt mer støtte, og tatt til orde for at USA må presse Kiev til å oppnå en avtale med Moskva som stanser krigen, selv om det innebærer å gi opp Ukrainsk territorie.
En valgseier for Harris vil være en lettelse for Kiev, ettersom hun gjentatte ganger har tydeliggjort fortsatt støtte «så lenge det er nødvendig». Det kan imidlertid bli vanskelig for Harris å presse gjennom mer støtte uten et rent flertall i kongressen.
«Selv om Europa er Ukrainas viktigste donor, vil fraværet av amerikansk støtte bli kritisk for Kiev. Med mindre Europa øker støtten svært raskt og utsteder for eksempel 50 milliarder euro i obligasjoer slik at de kan kjøpe amerikanske våpen til Ukraina, vil Putin trolig vinne krigen», kommenterte Berenberg Bank nylig.
Republikansk motstand
Siden starten av krigen og frem til 31. august i år, har USA bidratt med 108 milliarder dollar i støtte, ifølge Kiel Institutt for Verdensøkonomien. EU-medlemsland og institusjoner har biratt med 161 milliarder euro, rundt 175 milliarder dollar etter dagens kurs.
Økonomsk støtte fra USA har blitt stadig vanskeligere å selge for amerikanske ledere. Støttepakken på 61 milliarder dollar ble forsinket med flere måneder etter stor motstand fra en rekke republikanere.
«Vi er klar over at et av de mulige utfallene vil være svært ugunstig for Ukraina. Vi vil fremdeles fortsette å overbevise våre partnere i USA om at støtten må fortsette på samme nivå. Alternatovet er langt verre for alle parter involvert i konflikten, inkludert USA», uttalte den ukrainske tjenestemannen Yuriy Sak til CNBC forrige uke.
«Vi følger valget veldig nøye, og har selsvagt meninger om kandidatene. Men vi håper og tror USA vil fortsette å støtte vår kamp for fred, uansett hvem som vinner».
Fryste russiske midler
En viktig joker i spillet er de nær 330 milliardene i fryste russiske midler som er beslaglagt av vestlige land og allokert til Ukraina. Det er imidlertid flere land som er skeptiske til bruken av disse midlene, da de frykter kraftige reaksjoner fra Moskva.
En Trump-administrasjon vil trolig presse på for å frigjøre disse midlene til Ukraina, dersom de ikke lyktes å stanse krigen. Det vil nemlig spare og tillatte at Ukraina finansiere sit eget forsvar og gjenoppbygging.
«Dette vil spare amerikanske skattebetalere for store summer, samtidig som det skaper tusenvis av arbeidsplasser i USA, og ikke minst lar Ukraina vinne krigen og bygge opp sitt eget forsvar mot fremtidige russiske angrep. Alt finansiert av Russland», sier Timothy Ash, i BlueBay Asset Management.
Kan hindre NATO-medlemsskap
«En seier for Trump kan se han ringe Putin så tidlig som 6. november. Denne samtalen vil sette forventingene for forhandlingene, som kan begynne allerede i de første månedene av 2025», sier Tim Willasey-Wilsey hos Royal United Services Institute.
Om dette skjer, vil Ukraina trolig streve med å vinne tilbake den Russland-okkuperte Donbas-regionen og Krimhalvøya. De vil også måtte se lenger etter oppreisninger for de enorme skadene landet er påført. Russiske tjenestemenn vil heller ikke bli dømt for sine handlinger og krigsforbrytelser
I verste fall vil en slik avtale hindre Ukraina i å oppnå deres store mål — NATO-medlemsskap