På skriftlig spørsmål fra Høyres Henrik Aasheim i oktober, uttalte Trygve Slagsvold Vedum at han ikke ville informere Stortinget om skattehull i det norske skattesystemet. Videre påsto LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad i en artikkel i DN at det finnes mange skattehull knyttet til fritaksmetoden og holdingselskaper.
I moderne tid er det norske regelverket heldigvis ikke så svakt at det preges av skattehull som utnyttes av norske skattytere. «Skattehull» eller «smutthull» er begreper som oftest benyttes av politikere eller journalister. Et skattehull er typisk en svakhet eller uklarhet i lovgivningen, som tillater skattytere å redusere skatt på lovlig vis, men i strid med lovgivers intensjon. Å utnytte slike vil av noen karakteriseres som illojalt, eller som uttrykk for manglende skattemoral.
Noe annet er å tilpasse seg regelverket slik det var ment å virke. Man kan sørge for å bo i egen bolig i ett år før man selger, slik at man slipper å betale skatt på gevinsten. Dersom boligprisene alternativt har gått ned, kan man få skattefradrag for tap ved å eksempelvis flytte ut og leie ut boligen en tilstrekkelig periode før salg. Selv om dette er skattemessig gunstig, er det ikke smutthull.
Mye av grunnen til at det er få smutthull i skattelovgivningen, er at regjeringen effektivt fanger opp eventuelle svakheter og foretar løpende justeringer. Selv om man skulle oppdage et hull i skattelovgivningen, er det ikke nødvendigvis en god idé å utnytte det. Skattemyndighetene har flere virkemidler for å skattlegge skattemotiverte transaksjoner som strider mot formålet med regelverket. Det finnes blant annet regler for å gjennomskjære eller tilsidesette transaksjoner, slik at beskatningen ikke gjennomføres slik skattyter hadde sett for seg.
Historiske smutthull
Gjennom tidene har det vært flere tilfeller av det som nok må regnes som skattehull. Et eksempel var muligheten for å redusere formuesverdien på aksjer gjennom omorganiseringer. Enkelt forklart kunne man dele opp selskap ved fisjon, og etter gjeldende verdsettelsesregler få redusert skattemessig formuesverdi til nær null. I skattelistene kunne man derfor observere formuende personer som innimellom stod oppført med sterkt redusert formue. Det var selvsagt krav om forretningsmessig begrunnelse for en slik omorganisering, men det var normalt kurant i større virksomheter. Frem til 2015 kunne man også låne penger av eget selskap til privat forbruk, og slik sett unngå å betale utbytteskatt.
Det finnes mange gunstige skatteregler som kan benyttes i tråd med lovgivers intensjon. Eksempler er ulike incentivordninger i arbeidsforhold, selskapers mulighet til å fremføre underskudd, skattefrie omorganisering i næringsvirksomhet og fritaksmetode for aksjeselskaper. Slike regler er ikke skattehull.
Myter om holdingselskap
Det er også en myte at holdingselskap er et skattehull for de rike. Ved fritaksmetoden unngår man kjedebeskatning av aksjeinntekter, og sikrer at beskatning først inntreffer ved utdeling til personlig eier. Dermed kan holdingselskapet reinvestere inntektene. Dette medfører at prosjekter igangsettes, nye produkter utvikles og arbeidsplasser skapes. Dette er også hensikten.
Straks en fordel tilflyter privat aksjonær, oppstår det skatteplikt som ikke kan utsettes. Dersom man bruker selskapets penger privat, låner fra selskapet eller får sikkerhetstillelse for private lån, vil det lede til full utbytteskatt. Uttak av varer eller tjenester fra selskap til privat bruk, medfører både uttaksskatt i selskapet og utbytteskatt personlig.
Dersom selskapet kjøper eiendeler til privat bruk (som bolig eller hytte), vil dette medføre høy beskatning. Å betale markedsleie for bruken av eiendelene er ikke tilstrekkelig for å unngå skatt; selskapet må dekke sine kostnader og i tillegg oppnå avkastning på investert kapital. Derfor frarådes dette.
Både bankinnskudd og kapitalaktiva skattlegges langt høyere ved eierskap gjennom holdingselskap. Annen kapitalinntekt enn aksjeinntekter vil gi en samlet totalbeskatning på cirka 48,5 prosent, ettersom det først skattlegges i selskapet og dernest på aksjonæren ved utdeling av utbytte. Til sammenligning vil skattesatsen være 22 prosent ved personlig eierskap. Det er derfor i utgangspunktet ikke skattemessig hensiktsmessig å eie annet enn aksjer i holdingselskap. Skattemessig fordel som oppnås ved holdingselskap er derfor i realiteten den samme som ved dagens aksjesparekonto.
Diskusjonene rundt disse spørsmålene handler ikke om smutthull, men om skattepolitikk. Dersom skatteregler anses dårlig begrunnet eller uhensiktsmessig fra et samfunnsøkonomisk eller fordelingspolitisk perspektiv, er det opp til flertallet på Stortinget å innføre nye regler.
