Dersom det blir regjeringsskifte neste høst bør det være godt håp om at formuesskatt på arbeidende kapital bortfaller. Arbeidende kapital defineres gjerne som aksjer og andre selskapsandeler, næringseiendom og driftsmidler, fratrukket tilknyttet gjeld. Dette er altså kapital som inngår i inntektsskapende virksomhet og kapital som gir skattepliktig avkastning. Formuesskatt på de samme eiendelene kan dermed anses som økonomisk dobbeltbeskatning.
Formuesskatt på arbeidende kapital utgjør klart den største del av formuesskatten, og gir om lag 2,5 ganger så høye inntekter som formuesskatt på bolig og fritidsbolig. Mens totalt proveny fra formuesskatt utgjør om lag 38 milliarder kroner, vil fjerning av skatt på arbeidende kapital redusere skatteinntektene med anslagsvis 22 milliarder.
Fritak for formuesskatt på arbeidende kapital har vekselsvis vært av og på den politiske dagsorden siden 1990-tallet. Finansdepartementet utredet for nærmere 30 år siden et forslag som var tuftet på den tidligere delingsmodellen. Forslaget gikk ut på å skille næringsaktiva (driftsmidler) fra finansaktiva. Modellen var treffsikker – men så teknisk komplisert at forslaget raskt ble lagt innerst i skuffen. Sammen med delingsmodellen.
Lempinger i 2017
Solberg-regjeringen introduserte i 2017 lempinger i formuesskatt på arbeidende kapital. Begrunnelsen var at formuesskatten gjør det vanskelig å skaffe norsk egenkapital, og at den gjør det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap. Det ble også fremhevet at denne formuesskatten tapper bedriftene for kapital. En del av begrunnelsen var også at lempingen ville minske skattefavoriseringen av primærbolig i forhold til næringskapital, og dermed bidra til å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet.
I motsetning til utredningen 20 år tidligere var lempingen i 2017 basert på sjablonger, som kunne gjennomføres uten lengre faglige utredninger. Det ble rett og slett gitt en verdsettingsrabatt ved formuesfastsettelsen for de aktuelle eiendelene. Kritikere av denne metoden hevdet at det ville være lett for skiftende regjeringer bare å øke og redusere denne rabatten, noe som ville gi liten forutberegnelighet. Skepsisen viste seg å være begrunnet. Rabatten startet på 10 prosent i 2017, og ble gradvis øket til 45 prosent i 2021. Etter at Solberg-regjeringen fratrådte i 2021 har rabatten blitt redusert til 20 prosent.
Regjeringsskifte
Så hva kan vi forvente dersom det skulle bli regjeringsskifte neste høst?
For det første kan vi forvente at gjeldende system videreføres. Utfasing av formuesskatt på arbeidende kapital vil ventelig gjennomføres ved at verdsettingsrabatten økes. Vi kan spekulere i om arbeidende kapital helt vil fjernes fra skattegrunnlaget, eller om en vil hevde at en viss andel av for eksempel aksjeformuer ikke er «arbeidende» og for eksempel sette rabatten til 80 prosent. Dersom regjeringen velger å beholde formuesskatten på arbeidende kapital men øker rabatten, vil en på ny risikere at denne formuesskatten igjen blir underlagt jojo-prinsippet – avhengig av regjeringens politiske farge og behovet for skatteproveny. For å oppfylle løftet om fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital, må alle eiendeler som i dag er underlagt verdsettingsrabatt fullstendig fritas for formuesskatt.
For det andre kan vi neppe forvente at fullt fritak for arbeidene kapital blir innført allerede fra 2026. Finansdepartementet vil trenge noe tid til å områ seg for å dekke inn inntektstapet. Vi må likevel kunne forvente at innfasingen skal monne allerede i 2026, og det er grunn til å forvente at rabatten økes i hvert fall til 40 prosent. Vi må kunne forvente at rabatten økes gradvis over regjeringsperioden og at formuesskatt på arbeidende kapital fra 2029 er historie.
For det tredje oppstår spørsmål om vi risikerer skatteveksling – altså at reduksjon av formuesskatten dekkes inn ved at andre skatter øker. Eierbeskatningen i Norge (summen av selskapsskatt og skatt på aksjeinntekter) er i dag på 51,5 prosent. Dette er tredje høyest i Europa, etter Irland og Danmark. Selskapsskatten (22 prosent) er omtrent på gjennomsnittet i Europa. Enkelte uttalelser i media gir grunn til å frykte økning av selskapsskatten. Det vil være oppsiktsvekkende om en ny regjering skulle øke den samlede eierbeskatningen. Dette ville lett oppveie den positive virkningen av å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Det er nok mer sannsynlig at regjeringen vil gjøre tekniske endringer som øker skatteprovenyet, for eksempel ved å redusere effekten av skjermingsfradraget. Dette vil også kunne være et virkemiddel for å redusere antallet nullskattytere blant de med høye aksjeformuer.
Marginal inntektskilde
For det fjerde kan vi spekulere i om hele formuesskatten avvikles. Etter utfasing av formuesskatt på arbeidende kapital vil nærmere 2/3 av provenyet fra formuesskatten være borte, og formuesskatten vil utgjøre en marginal inntektskilde for staten. Det krever dessuten ressurser å administrere formuesskatten. Utjevningseffekten vil være sterk redusert, da det i hovedsak være primærbolig og fritidsbolig som formuesbeskattes. Det er ikke usannsynlig at en vil åpne skuffen og hente frem forslaget om en statlig eiendomsskatt.
Med fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital vil en også fjerne den viktigste årsaken til at en rekke nordmenn med store formuer stadig flytter utenlands. Her vil regjeringen ha en god foranledning til å rive grensemuren og lempe på den omstridte exit-skatten. Nordmenn i utlendighet vil kunne flytte tilbake, og utlendinger kan komme til landet for å bygge opp virksomhet.
