Menon-rapporten konkluderer med at eierbeskatningen har økt med opptil 107 prosent siden 2021. Den som er «eier» må betale formuesskatt, og formuesskatten har økt. Hvis formuesskatten dekkes ved å ta ut utbytter, må eieren betale utbytteskatt – som også har økt.
Ingen progressiv utbytteskatt
For eierne som har vært med på å bygge opp selskaper er det ingen progressiv beskatning av utbytter. Det er samme skattesats på lave utbytter som på høye. Lønnsbeskatning har derimot et progressivt element, der lønnsinntekt opptil visse nivåer beskattes med lavere satser, mens inntekter over visse nivåer beskattes høyere. For eksempel vil en lønn på 100.000 kroner beskattes med 7.500 kroner (7,5 prosent), og en lønn på 500.000 kroner med 116.000 kroner (23 prosent). Utbytter beskattes med 37,84 prosent fra første krone. Med selskapets egen skatt og utbytteskatt samlet, blir skattesatsen 51,5 prosent på inntektene som ga grunnlag for utbyttet.
I statsbudsjettet som det er enighet om for 2025 er det ikke foreslått noen vesentlige endringer i skattesatsene, men vi har sett nærmere på hva de ulike partiene har foreslått i sine alternative statsbudsjett. Dette gir en pekepinn på hva man kan forvente dersom de ulike partiene kommer i posisjon etter neste stortingsvalg.
Ser man på Høyres alternative statsbudsjett er det to hovedgrep knyttet til skattenivået. Det legges opp til en lavere beskatning av lønn, samt at formuesskatten reduseres betydelig ved innføring av halv formuesskatt på arbeidende kapital. Fremskrittspartiet foreslår enda kraftigere skattelette på lønn ved å øke personfradraget, mens formuesskatten reduseres ved økt rabatt på aksjer og eiendom samt at innslagspunktet økes til 3 millioner kroner. Venstre er mer moderat i sine forslag til skattekutt, og fokuserer på redusert skatt på lavere og middels inntekt – mens formuesskatten reduseres betydelig for arbeidende kapital.
Strammer skatteskruen
I SVs alternative statsbudsjett for 2025 er det derimot foreslått en samlet økning av formuesskatten på 13,88 milliarder kroner. Økt bunnfradrag skal skjerme deler av formuen, men økte satser skal beskatte formue over bunnfradraget hardere enn i dag. Formue over 100 millioner kroner skal skattlegges med 1,6 prosent. I tillegg skal grunnlaget for formuesskatten økes, blant annet ved å fjerne rabatten knyttet til visse eiendeler (aksjer, primærbolig mv.). Skatten på lønn foreslås økt, slik at høyeste skattesats for lønn blir 56,7 prosent mot dagens 47,4 prosent. Videre skal skatten på utbytter økes til 40,9 prosent, samt at dagens beskatning av utbytter mellom selskap økes (fra beskatning av 3 prosent av utbyttet til 7,5 prosent). Alle disse endringene vil åpenbart øke eierbeskatningen betydelig – helt uavhengig av hvilke forutsetninger man tar.
Skattesystemet er et kraftfullt virkemiddel for staten. Dagens skattesystem har hatt åpenbare effekter for visse næringer og investorer, selv om det er ulik anerkjennelse av disse effektene blant de politiske partiene. Det er liten tvil om at skattesystemet kan ha en negativ effekt på produktiviteten. Vi vil anbefale politikere å studere den såkalte «Laffer-kurven», oppkalt etter Arthur Laffer. Kurven viser hvordan økt skattesats kan gi reduserte skatteinntekter for staten, mens reduserte skattesatser kan gi økte skatteinntekter. Teorien peker på at det er et punkt hvor skattesatsen gir maksimal skatteinngang for staten. I ekstremtilfellet med 100 prosent skatt vil staten få null i skatteinntekter fordi ingen har incentiv til å arbeide eller drive med verdiskapning. Spørsmålet blir hvor Norge er på Laffer-kurven. Hvis de økte skattesatsene over tid fører til reduserte skatteinntekter for staten, vil politikerne få en motsatt effekt av det de ønsker å oppnå.
