Gjestekommentar
Tap på utestående fordringer eid i virksomhet er i utgangspunktet fradragsberettiget. Et selskap har likevel ikke rett til fradrag for tap som oppstår på lån det har til et nærstående selskap (90 prosent eie eller mer), typisk lån fra morselskapet til datterselskap. Denne avskjæringsregelen ble innført i 2012 for å sikre symmetrisk skattemessig behandling av gevinst og tap etter innføringen av fritaksmetoden.
Kundefordringer mellom nærstående, er i dag unntatt fra avskjæringsregelen, slik at det som hovedregel gis fradrag for tap. Begrunnelsen er at slike fordringer har oppstått som følge av partenes ordinære forretningsmessige drift, og det er dermed ikke er grunnlag for å nekte fradrag for tap på kundefordringer. Andre fordringer som tidligere er inntektsført i kreditorselskapet behandles på tilsvarende måte.
Når man først har inntektsført et salg fremstår det som en rimelig og fornuftig regel at man også får tapsfradrag hvis det senere viser seg at debitor ikke kan betale. Man bør ikke bli beskattet av inntekt man ikke får. Likevel har Skatteetaten jaktet på slike tilfeller og nektet fradrag for tap på kundefordringen. Synspunktet har vært at etter en tid har fordringen «gått over» til å bli en langsiktig lånefinansiering kreditorselskapet ikke skulle ha fradrag for. Tilsvarende synspunkter er lagt til grunn for merverdiavgiften, slik at kreditorselskapet ble sittende med avgiften som en endelig kostnad.
Vil stramme inn
Finansdepartementet sendte før sommeren ut et høringsnotat der det foreslås å stramme inn reglene ytterligere. En kundefordring som ikke er oppgjort eller endelig konstatert tapt innen 12 måneder skal ansees som en ordinær fordring, som omfattes av avskjæringsregelen for fordringer mellom nærstående. Forslaget omfatter også avskjæring av fradrag for merverdiavgift. I høringsnotatet ble det foreslått at de nye reglene skulle få virkning fra 2025. En rekke høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Forslaget ble ikke fremmet som en del av statsbudsjettet for 2025. Men saken er fortsatt til behandling i Finansdepartementet.
La oss håpe at forslaget blir lagt bort, av to grunner:
For det første fremstår det som inkonsekvent og urettferdig at en etter å ha inntektsført et salg, ikke skal få fradrag dersom det senere viser seg at debitor ikke kan betale. I sitt høringssvar til nye regler sier Advokatforeningen dette slik: «Advokatforeningen merker seg at regelen innebærer en asymmetrisk løsning, ved at det nektes fradragsrett for en fordring som tidligere er inntektsført på kreditors hånd, selv om denne aldri har tilflytt kreditor. En slik asymmetrisk virkning står i et spenningsforhold til alminnelige skatterettslige prinsipper, …..».
For det andre er det et spørsmål om ikke omklassifisering fra kundefordringer til et langsiktig lån mellom partene i seg selv er en skattepliktig realisasjon, som gir fradragsrett på byttetidspunktet etter hovedregelen. I Bonheur-saken fra 2012 var spørsmålet om hvilke endringer i forholdet mellom partene som medfører realisasjon oppe. Saken gjaldt oppdeling av en konvertibel obligasjon i lån og tegningsrett. Høyesterett viste her til Bonheurs fremstilling om at det ikke var tradisjon i teori og praksis for å beskatte mindre justeringer i bestående rettsforhold, som f.eks. deling av en tomt, oppdeling i aksjeklasser eller mindre endringer i vilkårene i et lån som løper videre. Høyesterett viste til lagmannsrettens dom som la avgjørende vekt på at dersom et låneforhold kvalitativt sett endrer karakter, innebærer dette skattemessig realisasjon.
Stor forskjell
Det er stor forskjell på kundefordringer som normalt skal betales innen 30 dager og vilkårene ved langsiktig finansiering av et konsernselskap. Kommer en først til at kundefordringen er gått over til å bli et langsiktig låneforhold, innebærer dette realisasjon etter hovedregelen. Avhengig av tilstanden i debitorselskapet skulle dette gi tapsfradrag allerede på konverteringstidspunktet. Dette er ikke drøftet i høringsutkastet.
Tap på fordring er et tema som går igjen i mange skattesaker. Det hadde selvfølgelig vært fint med klarere regler. Men det er blitt ganske mange regler nå som oppfattes som urimelige, og spørsmålet er om det er nødvendig med én til. Å likestille kundefordringer med utlån av penger er ganske anstrengt, all den stund man naturligvis ikke blir skattlagt for lånebeløpet om man låner ut penger. La oss håpe at Finansdepartementet etter å ha gått gjennom alle høringssvarene og får tenkt over saken, legger den i skuffen.
