GJESTEKOMMENTAR

Syntetiske aksjer og opsjoner er intet nytt, men det skjer stadig avklaringer. Ordningene kan være smidige. Syntetiske aksjer skilles fra ordinære aksjer ved at de baseres på en avtale, som økonomisk sett skal reflektere et reelt aksjeeie i selskapet. Syntetiske aksjer følger selskapets aksjeverdi direkte, krone for krone. De syntetiske aksjene gir ingen organisatoriske rettigheter, men kun rett til en kontantbetaling.

Advokat Einar Heiberg i Bull & Co . Foto: Iván Kverme

Ordningene er godt egnet for selskaper med målsetning om å beholde langsiktig og stabilt eierskap, uten eksterne eiere, og som samtidig ønsker å tilby ansatte ordninger som om de var reelle eiere.

Arbeidsinntekt, kapitalinntekt og fradrag

Skattedirektoratet har kort og greit kommet til at en ansatt med avtale om en syntetisk aksje skal beskattes med 22 prosent av gevinsten ved innløsning, og at det gis fradrag på 22 prosent ved tap. Reglene om oppregulering med 1,72 og skjermingsfradrag, kommer ikke til anvendelse. Bra for den ansatte. Ved utbytteutdelinger til de reelle eierne i selskapet verdijusteres de syntetiske aksjene tilsvarende, slik at også beløpet for denne verdijusteringen beskattes med 22 prosent ved innløsningen.

Videre har Skattedirektoratet kommet til at dersom den ansatte eier syntetiske aksjer gjennom et eget holdingselskap, blir gevinsten skattefri for holdingselskapet (tap er ikke fradragsberettiget). Den syntetiske aksjen anses som et «finansielt instrument» og omfattes av fritaksmetoden. Godt for den ansatte. Ved utdeling fra holdingselskapet skattlegges aksjonærer med 37,84 prosent.

Syntetiske aksjer kjøpes til markedsverdi, det vil si en verdi som fullt ut speiler verdien på de underliggende aksjene på ervervstidspunktet. Syntetiske aksjer kan være knyttet til verdien av A- eller B-aksjer. Dersom den ansatte er gitt delkreditt av arbeidsgiverselskapet for kjøp av de syntetiske aksjene, må det betales normrente for kreditten. Dette for å unngå fordelsbeskatning for den ansatte og arbeidsgiveravgift for selskapet.

I nylig publisert BFU 9/2024 har Skattedirektoratet konkludert med at syntetiske aksjer hvor avtaleutstederselskapet kontrollerer aksjer i underliggende selskap, som inngår som referansestørrelse for å beregne verdien av de syntetiske aksjene, også skal anses som et «finansielt instrument». Et ansatteiet holdingselskap vil følgelig også kunne innløse slike syntetiske aksjer skattefritt. Bra for den ansatte.

Skattedirektoratet vurderer også kreditt med mulig ettergivelse i tilfeller der verdien av de syntetiske aksjene på realisasjonstidspunktet ikke overstiger kontantbeløpet som ble betalt for aksjene ved ervervet. Skattedirektoratet anser kreditt i slike tilfeller som et reelt lån, slik også som i den såkalte Kruse Smith saken. Det er ikke avgjørende om kreditten gis av arbeidsgiverselskapet eller annet selskap i konsernet. Så lenge normrenten benyttes, unngås fordelsbeskatning og arbeidsgiveravgift.

I uttalelsen avklares det videre om fradrag kan kreves for utbetalinger knyttet til syntetiske aksjer. Dersom et selskap på tidspunktet for innløsning av en syntetisk aksje må utbetale mer til den ansatte enn vedkommende betalte ved inngåelsen av avtalen, vil selskapet realisere et tap. Dette tapet vil ikke være fradragsberettiget for selskapet. Rene administrative kostnader kan imidlertid være fradragsberettigede.

Ved ettergivelse av kreditt i de tilfellene de syntetiske aksjenes verdi på innløsningstidspunktet er lavere enn utestående selgerkreditt, oppstår det også et tap. Dette tapet vil heller ikke være fradragsberettiget for selskapet. Følgelig mindre bra for selskapet.

Syntetiske opsjoner 

Ved syntetiske opsjoner får den ansatte en eksponering mot aksjenes verdiutvikling, samtidig som risikoen for tap er begrenset. Den ansatte vil i utgangspunktet kun risikere å tape vederlaget (tegningskursen) som betales ved erverv av retten. Vederlaget er som regel betydelig lavere enn markedsverdien av den underliggende aksjen.

Skattedirektoratet har i BFU (3/2024) uttalt at dersom det er en nær tilknytning mellom gevinsten av en syntetisk opsjon og arbeidsforholdet, skal gevinsten skattlegges som arbeidsinntekt, hvor maksimal effektiv marginalskatt er 47,4 prosent. I vurderingen av om det foreligger en slik tilstrekkelig tilknytning, ble det i nevnte BFU vektlagt at de syntetiske opsjonene kun ble tilbudt de ansatte – og at det forelå en avtale om tilbakekjøpsrett for selskapet ved opphør av arbeidsforholdet.

Et sentralt moment i vurderingen om gevinsten skal klassifiseres som kapitalinntekt eller arbeidsinntekt, er om den ansatte gjennom investering i den syntetiske opsjonen har foretatt en reell kapitalinvestering på markedsvilkår, med faktisk risiko for tap. I slike tilfeller vil gevinsten i utgangspunktet skattlegges som kapitalinntekt. I nevnte BFU ble momentet ikke tillagt avgjørende vekt. For at gevinsten skal skattlegges som kapitalinntekt, må investeringen kunne sammenlignes med en ordinær kapitalinvestering, både i form av risiko og vilkår. Dermed: syntetiske opsjoner er neppe attraktivt for ansatte.

Advokat Einar Heiberg

Bull & Co