Et nytt år er godt i gang, og debatten rundt hvordan skattereglene skal utformes har fortsatt inn i 2025. Det er valgår, og det er all grunn til å tro at skatteregler blir et viktig tema i politiske debatter og avisenes skriverier i år. Debatten om skattesystemet vårt, det vil si om formuesskatt og utflyttingsskatt, er viktig. Dessverre har den i året som har gått etter mitt syn vært preget av lavt presisjonsnivå, direkte feilinformasjon, misforståelse av regler, men verst av alt polarisering. La oss ta det siste først.

I debatten setter politikere, akademikere og journalister ulike grupper i samfunnet opp mot hverandre. På den ene siden er debatten preget av den sittende regjerings retorikk om at «de rike skal tas med høyere skatter,» og at «det er vanlige folks tur». På den andre siden gis det uttrykk for at «hvis du ikke forstår at formuesskatt er skadelig for landet vårt, skjønner du ikke noe som helst av hvordan næringslivet fungerer». Dette er bare to eksempler. Jeg har som alle kanskje har skjønt lite sans for retorikken som har pågått i 2024.

Akkurat passe urimelig

Jeg er ganske sikker på at de fleste er enige om at de som har mest, det vi si tjener mest eller har størst formuer, også bør bidra med mer skatt enn andre. Det tror jeg også gjelder de som tjener mest og har mest. Spørsmålet er hvor nivået bør ligge, og hvordan skatten skal utformes. Det handler for meg om å finne et nivå som de som tjener mest og har mest mener er akkurat passe urimelig. Det er ikke et mål i seg selv at det skal føles veldig rimelig, men blir det for urimelig, vil folk se seg om etter alternativer. Det vi si at de rike flytter ut.

Spiller det da noen rolle hvordan debatten foregår, så lenge man finner et nivå som er passe?  Etter mitt syn er svaret definitivt ja. En polariserende debatt bidrar bare til én ting. Folk mister forståelsen for andres synspunkter, og mister gradvis evnen til å bry seg om hva de andre mener. Når man får følelsen av at noen er ute etter deg, blir terskelen for å dra et annet sted lavere. Når de som ikke er de rike sitter med inntrykket av at de rike bare tenker på seg selv, da blir det helt greit å gå inn for å ta dem.

Utviklingen er ikke god. Det virker ikke som om noen tenker at de rike kanskje mener redusert formuesskatt kommer til å skape mer velferd, og at det bare handler om egen lommebok. Men kan det tenkes at noen faktisk mener at en krone i redusert skatt, ikke nødvendigvis gir en krone i mindre velferd? Kan de til og med ha rett? Bør de rike kunne reinvestere alt selskapene tjener og ha store formuer, uten å betale noen skatt utover det selskapene betaler? Er det rimelig? 

Ikke optimist

Istedenfor å diskutere argumenter, handler debatten mer om å farge egne motstandere og skape motsetninger. Ingen av partiene snakker noe særlig om solidaritet. Solidaritet har noe med samhold mellom individer og grupper å gjøre, og jeg tror det skal være en «toveis greie». Polarisering er det motsatte. I 2025 håper jeg politikerne, akademikere og journalister klarer å ta debatten til et nytt og mer samlende nivå. Jeg er dessverre ikke optimist.

Et annet ønske for debatten om skatt i 2025 er at den bygger på et visst presisjonsnivå, en viss saklighet og ikke minst en riktig forståelse av reglene. I 2024 har vi fått servert påstander om at formuesskatten øker til svimlende summer, hvis det gjøres en emisjon i et ikke-børsnotert selskap til en høy pris. Nei, den gjør ikke nødvendigvis det. Vi har fått forklart i en debatt på NRK hvordan skjermingsfradraget gjør at de rike kan leve godt, uten å betale noe personlig skatt. Forklaringen ble gitt med noen eksempler som inneholdt klare misforståelser av regelverket. En del akademikere gir inntrykk av at skatten som betales av selskapene ikke kan regnes som de rike eiernes egen skatt, samtidig som selskapenes inntekter utvilsomt regnes som de rike eiernes egne inntekter. Ingenting av dette gir særlig mening. Skatteregler er vanskelige, men ikke så vanskelige.

Til slutt et personlig ønske for 2025 til våre folkevalgte på Stortinget, og til Finansdepartementet som foreslår nye lover: Gi lover virkning fra tidspunktet de vedtas. Tenk gjennom dem først, ikke gi dem virkning, for så å tenke igjennom etterpå. Finansdepartementet publiserte rett før jul en oversikt over lover og regler som trer i kraft 1. januar 2025. Endringene i reglene om utflyttingsskatt ble vedtatt omtrent samtidig i Stortinget, men var ikke nevnt så vidt jeg kunne se. Det er ikke så rart. Endringene hadde trådt i kraft lenge før Stortinget vedtok dem; de fleste den 20. mars 2024, noen andre 7. oktober 2024. Skattereglene blir ikke forutsigbare av sånt.