Etter en begredelig høst fikk investorene i Frontline endelig noe å glede seg over.

Først kom meldingen om at Shandong Port Group, SPG, ikke lenger tar imot skip som er under amerikanske sanksjoner. Det statlige selskapet betjener en rekke teapot refineries, som er små, selvstendige raffinerier som er svært prissensitive, og som har rykte på seg for å se gjennom fingrene med at råoljen de ofte kjøper er sanksjonert, og kommer fra Iran, Venezuela og Russland. Ifølge Reuters kan SPG knyttes til import av hele 1,74 millioner fat olje om dagen.

Noen dager senere presenterte det amerikanske finansdepartementet omfattende sanksjoner mot Russlands energisektor, inkludert hele 183 skip som antas å være en del av skyggeflåten.

Som følge av nyhetene steg ratene for moderne VLCCer fra rundt 27.000 dollar dagen til over 42.000 dollar dagen i løpet av bare en ukes tid, ifølge rapporter fra Clarksons. Aksjekursen til Frontline steg hele 30 prosent i løpet av samme periode.

Hvorvidt sanksjonene mot Russland lykkes, er imidlertid et åpent spørsmål. En anonym trader som handler russisk olje, uttalte nemlig nylig til Reuters:

Jeg antar at selskapene finner en vei ut av situasjonen innen tre til seks måneder, men de kortsiktige utsiktene gir grunnlag for bekymring.

Anonym oljetrader til Reuters

– Jeg antar at selskapene finner en vei ut av situasjonen innen tre til seks måneder, men de kortsiktige utsiktene gir grunnlag for bekymring.

Oljeinntektene skal strupes

Det overordnede målet med sanksjonene mot Russland er å redusere landets olje- og gassinntekter, og dermed gjøre det vanskeligere for Russland å finansiere krigen i Ukraina. Sanksjonene skal fases inn, og være fullt implementert 12. mars.

De nye sanksjonene favner vidt, og rettes bl.a. mot oljeprodusentene Gazprom Neft og Surgutneftegas, flere oljeserviceselskaper, tradingselskaper, det store statlige shippingselskapet Sovcomflot, et par russiske forsikringsselskaper, flere enkeltpersoner samt hele 183 skip. Flesteparten av skipene er produkt- og råoljetankskip, men noen få LNG-skip har også funnet veien inn på listen.

Allerede for et par år siden forsøkte G7-landene å begrense Russlands oljeinntekter ved å sette en makspris på 60 dollar pr. fat for russisk olje. Reglene som ble innført, gjorde det ulovlig å bistå med tjenester som forsikring, finansiering og befraktning hvis gjeldende russiske oljelast var blitt solgt for mer enn 60 dollar fatet. Tankegangen var at denne prisen ville være tilstrekkelig høy til at Russland ville fortsette å eksportere olje – verden trenger jo olje - samtidig som inntektene til Russland ble begrenset av taket. Det tok imidlertid ikke lang tid før Russland fant snedige måter å omgå sanksjonene på, og G7-landene var dermed like langt.

De ferske sanksjonene er på sett og vis strengere, da de i stor grad adresserer selve oljeproduksjonen. Presset øker.

– Da rammes Russland

Ifølge Clarksons utgjør skyggeflåten i dag rundt 20 prosent av den globale tankflåten, og av disse skipene er det bare rundt en tredjedel som er på sanksjonslisten til amerikanske myndigheter.

Senioranalytiker Jørn Bakkelund i Clarksons mener Russland fortsatt har mulighet til å oppnå mer enn 60 dollar fatet, sanksjonene til tross:

– Russland har fremdeles tilgang på mange skip som kan hjelpe dem å realisere en høyere oljepris enn taket på 60 dollar fatet. De får imidlertid problemer dersom den ikke-sanksjonerte delen av skyggeflåten blir for liten til å håndtere eksportvolumene. Da tvinges Russland til å benytte tankskip fra den ordinære flåten, og i så fall må de akseptere maksprisen på 60 dollar fatet, sier Bakkelund.

Presset øker: Senioranalytiker Jørn Bakkelund i Clarksons påpeker at mange av skipene i skyggeflåten ikke er rammet av sanksjoner. Han mener det likevel blir dyrere og vanskeligere for Russland å selge olje. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Er Russland bedre stilt enn Venezuela og Iran?

– I motsetning til Iran og Venezuela som det er strenge sanksjoner mot, er det ikke ulovlig å være involvert i handel med russisk olje. Man må bare forholde seg til pristaket. Samtidig har det jo vært en god del selvsanksjonering, både fra Storbritannia og EU, men også fra selskaper.

Selv om størrelsen på skyggeflåten gir Russland en viss fleksibilitet, mener Bakkelund at sanksjonene skaper problemer for Russland:

– I praksis gjør man det både vanskeligere og dyrere for Russland å eksportere olje, og dermed oppnår man sannsynligvis det man var ute etter, nemlig å redusere inntektene til Russland. Konsekvensene av å bli satt på USAs sanksjonsliste er dessuten svært alvorlige, blant annet stenges man ute fra det internasjonale banksystemet, og man mister muligheten til å betale i dollar. Derfor rapporteres det at indiske raffinerier allerede ser etter andre leverandører enn Russland.

– Hva med tankmarkedet?

– Oppsiden i tankmarkedet ligger i at det stadig økende presset mot skyggeflåten trolig øker etterspørselen etter ordinære tankskip, argumenterer Bakkelund.

Økt press mot Iran

Ifølge Bakkelund kan også Iran vente seg hardere sanksjoner:

– Da sanksjonene fra USA ble lansert, uttalte finansminister Janet Yellen at amerikanerne nå vil følge bedre med. Dessuten har Trump indikert at han vil være hard i klypa mot Iran, hvilket han for øvrig også var i sin forrige presidentperiode. Dermed ligger det strengere sanksjoner i kortene.

– Blir det samme type som mot Russland?

– Sannsynligvis. USA vil trolig gå etter alt fra enkeltpersoner til selskaper og skip. Resultatet blir trolig mindre iransk oljeeksport, og muligens vil Opec benytte anledningen til å øke sin egen produksjon. Skjer det, kan etterspørselen etter regulære tankskip få et løft.

Mange måter å jukse på

Analysesjef Axel Styrman i Kepler Cheuvreux har i dag en hold-anbefaling på Frontline, og mener aksjemarkedet i overveiende grad har priset inn effektene av de annonserte sanksjonene:

– Selv om ratene har fått et løft, så er det underliggende tankmarkedet fortsatt relativt svakt, blant annet på grunn av moderat etterspørsel fra Kina og India.

Høye forventninger: Analysesjef Axel Styrman i Kepler Cheuvreux mener markedet nå forventer at flere kinesiske og indiske nøkkelaktører vil håndheve amerikanske sanksjoner strengere, noe han sier ikke kan tas for gitt. Foto: Iván Kverme

– Hva med SPGs mulige håndhevning av amerikanske sanksjoner?

– Isolert sett er dette meget positivt for tankmarkedet. Avgjørende for den videre rateutvikling blir gjennomføringen av sanksjonene, samt varigheten. Det ligger forventninger om at også andre kinesiske og indiske nøkkelaktører vil håndheve amerikanske sanksjoner strengere. Det er noe jeg ikke tror vi kan ta for gitt. Dessuten har historikken vist at mange aktører blir svært kreative når sanksjoner skal unngås, og jeg tror mange sanksjonerte skip fortsatt vil finne arbeid.

– Våpenhvile er et scenario

Selv om markedene i dag i stor grad fokuserer på sanksjoner, mener analysesjefen den videre geopolitiske utviklingen kan bli den viktigste driveren i tankmarkedet.

– Trump har gjentatte ganger sagt at han skal få slutt på krigen i Ukraina. Dette kan spille seg ut på flere forskjellige måter, men det vi anser som det mest sannsynlige scenarioet er en våpenhvile, med tilstedeværelse av europeiske og amerikanske styrker.

– Hvordan rammer det tankmarkedet?

En våpenhvile i Ukraina kan bli negativt for tankmarkedet, og det er usikkert når den eventuelt kommer.

Axel Styrman, analysesjef i Kepler Cheuvreux

– For det første bør vi forvente at sanksjonene lettes, eventuelt fjernes. Muligens vil Europa også begynne å kjøpe noe olje og oljeprodukter fra Russland, og med det kan vi få en viss reversering av handelsmønstrene, selv om vi selvfølgelig ikke vil gjøre oss så avhengige av Russland som vi var tidligere. Sagt med andre ord: En våpenhvile i Ukraina kan bli negativt for tankmarkedet, og det er usikkert når den eventuelt kommer, avslutter analysesjefen.