<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Digitale drømmer – analoge virkeligheter

Årets nominasjoner til Digitaliseringsprisen er paradoksalt nok gode beviser på at vi stadig befinner oss i en analog baklekse, skriver Per Haakon Lomsdalen i Spir Group.

Publisert 16. juni 2024
Lesetid: 2 minutter
Article lead
+ mer
lead
MYE GJENSTÅR: En rekke offentlige skjemaer skal fremdeles fylles ut på papir, skriver Per Haakon Lomsdalen. Foto: Spir Group
MYE GJENSTÅR: En rekke offentlige skjemaer skal fremdeles fylles ut på papir, skriver Per Haakon Lomsdalen. Foto: Spir Group

Debattinnlegg: Per Haakon Lomsdalen, adm. direktør i Spir Group

De nominerte kandidatene til Digitaliseringsprisen 2024 var oppløftende lesning. Samtidig sier Digdir-toppsjefen at digitaliseringsinnsatsen i offentlig sektor slett ikke er bra nok. Blant de 23 nyvinningene på nominasjonslisten fant vi både digitalt helsekort for gravide, digital skademelding, selskapsetablering, byggesøknad og kontaktløs måling av pust og puls. Ikke minst holder de tre nylig kårede finalistene et veldig høyt nivå, ifølge Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Det står altså ikke på fremtidsrettede løsninger og innovasjonsvilje der ute i det digitale Norge. Løfter vi derimot blikket fra de nominerte og skuer ut over rikets digitale tilstand, er situasjonen langt mer analog.

Det inntrykket bekrefter Digdirs egen direktør Frode Danielsen når han gir strykkarakter til to av seks mål i rikets nasjonale digitaliseringsstrategi.

Vi vet hvor tvingende nødvendig det er å fjerne noe av trykket i helsevesenet, ikke minst på grunn av den kommende og voksende eldrekrisen

Det er ikke revolusjonerende retorikk å si at endring tar tid. Dermed er det også på sin plass å rose de mange innovative løsningene som presenteres med Digitaliseringsprisen, særlig når vi vet hvordan stat og kommune strever med å hente ut gevinster fra digitaliseringsarbeidet.

Samtidig kan vi ikke si oss fornøyd med det Digdirs toppleder kaller lappeteppedigitalisering – når kommuner og offentlige virksomheter utvikler digitale tjenester uten å ta hensyn til det store bildet. Det står i skarp kontrast til EUs digitale kompass, der det blant annet heter seg at alle offentlige tjenester skal være digitalisert innen 2030. Det er seks år til.

Skal kongeriket lykkes med en målrettet og helhetlig digitalisering, trenger vi en realistisk strategi og plan. En plan for hvordan digitale løsninger ikke bare skal eliminere unødvendige repeterende oppgaver, menneskelige feil og tidstyver, men også skape rom for nye tjenester og muligheter for oss innbyggere. Ellers forblir det hele en digital drøm.

Vi vet hvor tvingende nødvendig det er å fjerne noe av trykket i helsevesenet, ikke minst på grunn av den kommende og voksende eldrekrisen. Det er bare ett av mange eksempler der behovet er stort for mer effektive løsninger. Digitalisering av det offentlige tjenestetilbudet er ikke bare fremtiden – det burde vært nåtiden. Nåtiden er derimot langt på vei analog.

En rekke offentlige skjemaer skal fremdeles fylles ut på papir, det leveres byggesøknader på e-post og i postkassa på rådhuset, fakturaer sendes i posten og pasientjournaler lagres i permer. Årets nominasjoner er paradoksalt nok gode beviser på at vi stadig befinner oss i en analog baklekse.

Per Haakon Lomsdalen

Adm. direktør i Spir Group

Teknologi

Informasjon om bruk av AI