Debattinnlegg: Peter Löfstrand, sjef for Uber i Norden
Jeg har selv sett hvordan teknologi kan revolusjonere bransjer og tilby bedre tjenester for forbrukerne. Men når reformer går i feil retning, kan konsekvensene bli alvorlige – både for næringslivet og for de som er avhengig av tjenestene. Det kan bli realiteten i Norge.
Det siste forslaget til regjeringens nedsatte drosjeutvalg er et slående eksempel på dette. Regjeringen har allerede vedtatt en rekke strenge restriksjoner i yrkestransportsloven, og nå vil utvalget gå enda lenger. Vi støtter en sunn og regulert taxinæring i Norge, men utvalgets forslag vil ikke bidra til dette. Snarere tvert imot. Utvalgets forslag vil kun føre til økte priser for passasjerene, men ikke styrke passasjerenes sikkerhet eller bidra til en hvitere økonomi i drosjenæringen. Derfor har vi nå levert et høringssvar til regjeringen, hvor vi oppfordrer dem på det sterkeste til å revurdere retningen reformen har tatt.
Siden 2020 har plattformer som Uber bidratt til lavere priser, mer konkurranse og flere valgmuligheter for norske passasjerer og sjåfører. Sammen med tusenvis av sjåfører som bruker vår plattform, mener vi derfor at politikken regjeringen foreslår, vil føre til færre jobbmuligheter og høyere kostnader for forbrukere og sjåfører. Likevel vil utvalget begrense antallet taxier i byområder. Selv regjeringens eget utvalg anerkjenner at slike begrensninger sannsynligvis vil føre til konsolidering av markedet, redusert konkurranse og høyere priser. Og for de mange nordmenn hvor drosjer ikke bare er et praktisk alternativ, men en nødvendighet, vil hverdagen bli vanskeligere.
Utvalget tar heller ikke opp noen av de mest presserende problemene som den norske taxinæringen står overfor. For eksempel foreslås det ingen tiltak som kan forbedre tilgjengeligheten for sårbare grupper. De foreslåtte endringene vil heller ikke ha en vesentlig effekt på problemer som at passasjerer blir lurt på pris, eller andre sikkerhetsutfordringer. Dette er områder der Uber allerede har introdusert betydelige forbedringer gjennom innovative funksjoner og full åpenhet rundt pris i drosjemarkedet.
Hvorfor skal Norge velge å gå tilbake i tid?
I fase to av reguleringen går Drosjeutvalget enda lenger når det krever at sjåførene skal ha en eksklusiv tilknytning til en enkeltsentral. Dette vil utvilsomt begrense sjåførenes frihet og inntjeningsmuligheter. For taxisentralene vil de nye kravene også medføre behov for store investeringer. Disse kravene vil undergrave den konkurransen som har vært med på å senke prisene og forbedre kvaliteten på taxitjenester i Norge. Regjeringens forslag vil med andre ord bidra til å skape byråkratiske hindre, mens det er den norske forbrukeren som må ta regningen når taxituren blir dyrere.
Vi er overbevist om at et sunt, konkurransedyktig marked er til fordel for alle – sjåfører, passasjerer og samfunnet som helhet. Det burde også vært regjeringens utgangspunkt da de satte ned Drosjeutvalget. I stedet ba de et panel med eksperter jobbe seg frem til en fastsatt konklusjon, og resultatet blir mindre innovasjon, dårligere konkurranse og høyere priser.
Det er på tide å gå tilbake til skrivebordet og deretter gjennomføre en prosess som vil bidra til en bedre bransje og marked for norske sjåfører og passasjerer. Vår mening er at et nytt drosjeutvalg bør settes ned, og at det gjøres en objektiv studie av hvordan det norske markedet fungerer – og bør fungere i fremtiden. Først da kan et utvalg skape de endringene som sikrer at bransjen utvikler seg i en fremtidsrettet retning. Dette er linjen de fleste europeiske land allerede har fulgt.
Hvorfor skal Norge velge å gå tilbake i tid?
Peter Löfstrand
Sjef for Uber i Norden
