Ved småbyen Lyme i Connecticut nordøst i USA, i en lysning omgitt av høye trær på alle kanter, finner man et byggverk som utvilsomt er svært uvanlig for området. På verdensbasis er det er imidlertid ikke det eneste av sitt slag – faktisk finner man en nesten nøyaktig tilsvarende bygning drøyt 5.000 kilometer unna. Nærmere bestemt snakker vi da om originalen, som befinner seg i Lærdal kommune på det norske vestlandet.
Her ble Borgund stavkirke oppført allerede i middelalderen, kun ca. 150 år etter kristningen av Norge, og mens ulike kongsemner fortsatt kjempet om makten i landet med øks og spyd. Den regnes i dag som en av de best bevarte norske kirkene av sitt slag fra denne tidsperioden, og som et virkelig prakteksempel på hvordan en stavkirke faktisk skal se ut. Dermed var den kanskje en naturlig modell da den amerikanske forretningsmannen Timothy Mellon, over 800 år senere, fikk det for seg å skulle bygge sin egen.
Dynasti
Mellon er ingen hvem som helst. Han er oldebarnet til Mellon-familiens historiske patriark, Thomas Mellon, og barnebarnet til Andrew William, mangeårig finansminister, ambassadør og smått legendarisk imperiebygger. Sammen stiftet Thomas og sønnene den daværende T. Mellon & Sons Bank, senere Mellon Financial, i siste halvdel av det 19. århundre. Navnet lever i dag videre i BNY Mellon, etter sammenslåingen med Bank of New York i 2007.
“Tim” Mellon selv har også gjort karriere innen business. I dag er han kanskje mest kjent som filantrop og en av de største donorene til Det republikanske partiet. I flere oversikter over de rauseste støttespillerne til Donald Trumps valgkamp troner han helt øverst, med bidrag estimert til rundt 150 millioner dollar.
82-åringen er ellers kjent som noe av en eksentriker. Det sistnevnte et trekk han angivelig deler med flere av slektningene.
– Tenk på the Brady Bunch, sier en kilde i familien til magasinet Vanity Fair, og henviser med det til den amerikanske situasjonskomedien som gikk sin seiersgang på 1960- og -70-tallet.
Kanskje er det eksentrisiteten, selvsagt i kombinasjon med tilgang til Mellon-familiens enorme formue, som av Forbes antas å være på 14,1 milliarder dollar, som gav grobunn for det usedvanlige byggverket i Lyme.
Norgesvenn
På et tidspunkt bestemte i hvert fall Mellon seg for å bygge en fullskala kopi av Borgund-kirken på eiendommen sin.
Han omtaler selv stavkirken i boken panam.captain, som egentlig er en selvbiografi, men først og fremst handler om ting Mellon selv er opptatt av. Dette inkluderer ikke minst tog og fly, men også bygging av diverse ting – det være seg virksomheter, men også innretninger og bygninger.
I et eget kapittel som simpelthen er titulert “Norway”, skriver Mellon at han betrakter Norge som sitt andre hjemland. Angivelig skal besteforeldrene ha vært delvis norske, og kjærlighetsforholdet ble vakt til live allerede i tenårene, da han først besøkte landet med faren for å fiske i Stryneelva i 1956.
“Folket er hjertelige, og for det meste av utmerket temperament. Landskapet er majestetisk. Klimaet er til å holde ut og kun midt på vinteren, når solen stiger over horisonten i mindre enn fire timer hver dag, blir folket der noe trykket,” skriver Mellon om Norge og nordmenn.
I voksen alder har han besøkt Norge mange ganger. Hans daværende forlovede, senere kone, studerte ved Universitetet i Oslo på 1960-tallet, og i 1964 gjennomførte paret en kjøretur fra Stavanger til Ålesund, hvor et av stoppene på veien var nettopp stavkirken i Lærdal.
Manglet tegninger
Dette ser ut til å ha vekket nerden i milliardæren, som da han kom hjem studerte det han kunne finne av tilgjengelig litteratur om norske trebyggeskikker.
På et tidspunkt “lurte” også Mellon med seg håndverkere til Norge under påskudd av å skulle fiske laks, men gruppen endte opp med å reise rundt for å se på gamle stabbur. Et slikt bygg skulle bli det første norskinspirerte verket på Mellons eiendom.
Da stabburet var på plass,“ gikk de så i gang med byggingen av stavkirken, etter først å ha vært på en andre runde med befaring. Selve byggearbeidet er dokumentert flere steder på internett, blant annet gjennom bildene i denne saken. Teamet skal ha manglet nøyaktige tegninger, men Mellon skriver i boken at de baserte seg på 900 bilder av originalen, samt litteraturen som beskrev byggemetodene.
Målet var å få kirken ferdig til feiring av 17. mai i 2014. Noen forsinkelser skal ha oppstått, særlig i opparbeidelsen av uteområdet, men ikke lenge etter sto den klar.
– Jager besøkende
Med stavkirkekopien etterlater Mellon seg et minnesmerke som kanskje kan stå i hundrevis av år. Byggherren har selv følgende betraktning om verdien av byggverket han etterlater seg:
“Hva skal denne ikoniske triumfen brukes til? Vår Borgund-stavkirke vil sannsynligvis aldri bli brukt som et sted for tilbedelse. Ettersom vi ønsket at resultatet skulle være en eksakt refleksjon av originalstrukturen i Norge, kunne ikke bygget møte dagens tekniske krav. Derfor kan den ikke ‘benyttes’ i normal forstand. Den kan imidlertid bli beundret som et kunstverk som representerer et kulturelt fenomen fra tidligere århundrer. Selv om den nå ikke er knyttet til en bestemt religion, er Borgund-skatten uansett et veldig spirituelt sted, et sted der man kan nyte ro og ensomhet, en arena for kontemplasjon.”
Om noen faktisk får beundret bygget, andre enn Mellon selv, er et åpent spørsmål. Der den originale Borgund-kirken er et populært turistmål, er det angivelig ingen som får lov til å besøke kopien, sier en kilde til Vanity Fair.
– Det er en besettelse han hadde, og det er en av de vakreste tingene jeg noensinne har sett. Men han ønsker ikke at noen skal se den.
En lokal beboer sier følgende til samme publikasjon:
– Jeg kjenner folk som har gått ned veien for å se på den, og han har jaget dem vekk.
