<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Article lead
lead
Rags to riches: Ståle Kyllingstad kommer fra enkle kår på en generasjonsgård på Jæren og har ved hjelp av et skarpt jaktinstinkt blitt en av Norges rikeste. Foto: Thomas Bjørnflaten

Gårdsgutten som ble gründermilliardær

Ståle Kyllingstad har gått fra å jakte på brødrene med luftgevær hjemme på gården til å felle dominerende konkurrenter i næringslivet og skyte gullfuglen i IKM. Multimilliardærens jaktinstinkt kjenner ingen grenser.

Publisert 20. nov.
Lesetid: 15 minutter

Jæren, en vårdag på 1970-tallet: Det er tidlig morgen. Eldstebror Helge, som er dreng på nabogården, er på vei for å ta fjøsstellet. Han må vaske og gjøre klart før melkebilen kommer. Lillebror Ståle følger nøye med på broren som går oppover stien. Ståle venter til storebror er passe langt unna før han sikter seg inn med luftgeværet – paff! Fulltreffer. Rett i rumpa. Ståles latter stilner fort idet broren snur seg og legger på sprang mot ham.

– Helge, du må ikke glemme at melkebilen kommer snart, roper lillebroren kvikt.

Helge stopper opp, banner og sender broren et irritert blikk før han motvillig snur tilbake mot fjøset.

Månedene går, og en fin forsommerdag trasker lillebror rundt i utmarka ved gården, slik han pleier. Unggutten Ståles interesse for fugler og naturen er stor. På vei tilbake ser han storebror Helge som sikter på ham med luftgeværet – paff! Storebroren bommer. Ståle tror broren bare vil skremme ham litt. Den forrige skyteepisoden har han nemlig for lengst glemt.

Paff!

Alt blir svart.

– En annen tid

Slik kunne historien om Ståle Kyllingstad kanskje ha endt, men pjokken våkner med hodet i lyngen og en intens smerte i tinningen.

Selv om også denne hendelsen forblir hemmelig for mor og far, går den ikke like lett i glemmeboken til lillebror. Ståle lar tiden gå og venter tålmodig mens han planlegger sin søte hevn.

– Vi holdt på slik frem og tilbake i flere år, humrer oljeservicegründeren og milliardæren Ståle Kyllingstad da Kapital møter ham på IKM-konsernets hovedkontor like ved Sola flyplass i Rogaland. 

– Å leke krig med luftgevær er kanskje litt mer alvorlig enn dagens paintball. Men det var en annen tid. Selv om det kunne bli intenst, var det aldri ondsinnet. Vi forble gode venner gjennom alt, og er fortsatt det.

– Fikk juling

I dag eier og leder ikke bare Kyllingstad industrigiganten IKM, som er en stor leverandør av utstyr og tjenester til oljebransjen og annen norsk industri, men han har også blitt en ihuga jeger. Det var likevel ikke “krigen” med broren som tente interessen, men andejakt med faren.

Jeger: Ståle Kyllingstad trives best på jakt. Foto: Privat

Livet på gård bar med seg mange ablegøyer for Kyllingstad, som i dag figurerer på 93. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en formue på over fem milliarder kroner, og hans to eldste brødre i søskenflokken på seks.

Ikke bare skjøt brødrene på hverandre med luftgevær. De jaget gjess som luket i potetåkeren, og gårdens frittgående høns fikk også gjennomgå av de små barna.

Fra bygda: Ståle Kyllingstad er født og oppvokst på en gård i Klepp kommune på Jæren. Her fotografert i landlige omgivelser ved IKMs hovedkontor på Sola. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Vi fant alltid nye måter å more oss på. Vi kakket hønsene i hodet med en pinne, for da besvimte de, eller begynte å hoppe rundt. Det som egentlig skjedde, var at vi brakk nakken på dem. Da far oppdaget det, fikk vi juling med den samme pinnen vi hadde brukt til å slå hønene med. Da lærte vi at vi bare måtte begynne å gråte med en gang, for da sluttet far å slå. Far sa alltid: “Hadde jeg visst hvor vondt det gjorde, skulle du fått mye mer bank.” Jeg er enig med ham. Vi hadde respekt for de eldre og gjorde alltid som far sa, men så snart de voksne snudde ryggen til, var det fri dressur, humrer Kyllingstad.

Ståle Kyllingstad (64)

Aktuell fordi: IKM Gruppen har hatt en voldsom vekst de siste årene, noe som har bidratt til å gjøre Kyllingstad til Norges 93. rikeste, ifølge Kapitals liste over Norges 400 rikeste.

Største milepæl: Å få barn.

Beste investering: Oppkjøpet av Hydrotech i 1994, mitt gamle morselskap. Der tjente jeg inn hele kjøpesummen på tre måneder.

Dårligste investering: Noreco. Der tapte jeg en halv milliard.

Best på: Jeg er ikke best på noe, men jeg er nok en habil jeger.

Dårligst til: Hvis noe er viktig for meg, er jeg en elendig taper.

Min hverdag: I hverdagen står jeg opp kvart på seks, tar en tur med hundene og er på jobb rundt halv syv. Jeg jobber stort sett i ett, og fire–fem dager i uken spiser jeg lunsj på kontoret. Jeg er i kantinen hver fjortende dag. Jeg jobber stort sett til halv fem før jeg drar hjem. Hvis samboer lager middag, spiser vi sammen. Deretter har jeg ofte en aktivitet, trening eller tur. Gjerne på noen små fjell på Jæren. Den ene er 220 høydemeter, den andre 100. Disse går jeg opp med en ryggsekk på 15 kilo for å trene. Jeg er i seng etter kveldsnytt, og før midnatt.

Hobby: I et normalår jakter jeg kanskje 30 hele dager, men jeg jakter i tillegg mange kvelder og ettermiddager.

Jærbuen skildrer en “veldig god” barndom med nære familieforhold i en generasjonsbolig på Horpestad i Klepp kommune. Der bodde mor, far, fem brødre, en søster, bestefar og en av farens søstre og bror – på det meste elleve personer fordelt på fem soverom.

Jeg lærte verdien av hardt arbeid og praktiske ferdigheter.
IKM-gründer Ståle Kyllingstad om oppveksten på gård

Arbeid på gården var en del av oppveksten, og når det var behov, stilte hele familien opp for å hjelpe både hjemme og på nabogårdene.

– Jeg lærte verdien av hardt arbeid og praktiske ferdigheter. Senere, på ingeniørstudiet, kunne jeg endel praktiske ting som ikke var en selvfølge for de andre studentene, for eksempel hydraulikk og kraftoverføring.

Stjal sigaretter og ryddet pornoblader

Praktiske ferdigheter var ikke det eneste han fikk med seg hjemmefra. Kremmerånden slo også tidlig inn.

– Jeg stjal sigaretter fra de voksne hjemme og solgte dem til kompiser, sier Kyllingstad og ler.

Jeg stjal sigaretter fra de voksne hjemme og solgte dem til kompiser.

Men unggutten gjorde også ærlig arbeid.

– Den første betalte jobben min, utenom arbeid på gården, var ved Braut planteskole i Klepp. Jeg startet som 13-åring og syklet fem kilometer dit hver dag. Senere jobbet jeg også i gartneretaten i Klepp kommune. 

Oljeskattepakke: Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad utelukker ikke at behovet for en ny oljeskattepakke kan komme. – Dette er en politikk som må være situasjonsbetinget, og vurderes år for år. Jeg utelukker det ikke, men akkurat nå er det ikke et stort behov. Men behovet kan komme. Foto: Thomas Bjørnflaten

Å tjene egne penger ble viktig, for Kyllingstad måtte betale husleie hjemme fra han var 16 år. Faren rådet unge Ståle til å ta fagbrev og begynne i fabrikken på Kverneland – en “trygg jobb”. Men det hadde guttungen bestemt at han i alle fall ikke skulle.

Oljeeventyret lokket mer, og hans karriere i “Lykkeland” så sin spede begynnelse i skrubben på en oljeplattform i Nordsjøen.

Senere rykket han opp, ble lugargutt og ryddet i pornoblader.

– Arbeidet var godt betalt, med lange friperioder – ideelt for en ung mann på den tiden.

Deretter gikk det slag i slag for rogalendingen, som etter hvert ble utdannet petroleumsingeniør. Og bare 28 år gammel pantsatte han alt han eide for å kjøpe ut avdelingen han ledet i Hydrotech.

Spol 35 år frem i tid, og virksomheten er blitt til IKM Gruppen med over 4.000 ansatte i 15 land, og en omsetning på nærmere 6,7 milliarder kroner i fjor og et resultat før skatt på 457 millioner kroner.

For meg var risikoen minimal – det var ren matematikk.
Ståle Kyllingstad om oppkjøpet av Hydrotech

Å satse alt han eide som 28-åring opplevde Kyllingstad som uproblematisk.

– For meg var risikoen minimal – det var ren matematikk. Jeg jobbet som avdelingsleder og salgssjef, og hadde laget gode manuelle regnskaper. Jeg visste at vi tjente nok til å betjene lånet. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde kontroll.

Liker folk: Ståle Kyllingstad tror tillit er suksessoppskriften til god ledelse. – Jeg har alltid vært interessert i folk og er flink med folk. Enkelt sagt, jeg liker folk. Thomas Bjørnflaten

Etter hvert som han har blitt eldre har Kyllingstad blitt mer forsiktig.

– I dag er jeg litt mer risikoavers.

Likplyndring og blodig fest

Av nære beskrives 64-åringen som positiv og blid, og han mener selv at han har et stabilt og godt humør.

– Jeg ser lyst på livet, og har veldig få nedturer. Jeg er optimist, men realist. Og veldig selvstendig.

Allerede som barn foretrakk rogalendingen å stole på seg selv. Når de lekte gjemsel, gjemte han seg alltid alene, mens de andre barna ofte gjemte seg sammen to og to.

– Jeg stolte ikke på de andre, konkluderer IKM-gründeren i dag.

Kyllingstads samboer gjennom flere år, tidligere ordfører i Klepp kommune, Ane Mari Nese, beskriver partneren litt humoristisk som “en jeger som driver litt med næringsliv på si’”.

– Er det riktig?

– Av og til. Er det ikke litt det samme, da? Det handler om konkurranse. Når jeg først bestemmer meg for noe, kan jeg være seig, medgir Kyllingstad.

Han skal alltid ha hatt et velutviklet konkurranseinstinkt.

– Da vi bygget opp bedriften i starten, valgte vi ofte en konkurrent å jakte på. “De skal vi ta,” sa vi.

Da han startet sitt andre selskap, konkurrerte de mot en aktør som hadde 70 prosent av det norske markedet. Ti år senere vant han “jakten”.

Da vi kjøpte konkurrenten, feiret vi med en blodig fest. Vi elsker slik likplyndring.

– Da vi kjøpte konkurrenten, feiret vi med en blodig fest. Vi elsker slik likplyndring, smiler Kyllingstad.

– Hvem skal dere jakte på nå?

– Nå er det de andre som hater oss. Det er min jobb å sørge for at alle i IKM er klar over det. Det er jeg ganske god på. Det er et faresignal når vi tar for lett på konkurransen. For hvis kunden vil ha en konkurrent, skaper de en på ett år. Det skjer raskt.

Kyllingstads råd til unge gründerspirer

Ikke vær redd for å ta en sjanse. Det er ikke farlig å feile. Du dør ikke av å ikke få det til første gang. Og – det er ikke farlig å være mye i arbeid. Det dummeste du kan gjøre, er å ligge hjemme på sofaen.

– Stor tiltro til karbonfangst og -lagring

Den frittalende rogalendingen er kjent for sine sterke meninger, særlig om norsk industri og olje- og gassektoren, og er ikke redd for å bli upopulær. Så hva tror han kommer etter oljen?

– Jeg etterlyser en mer faktabasert debatt der politikerne setter seg inn i de komplekse realitetene. Når noen mener at Norge bør slutte med oljeproduksjon for å “redde verden”, forenkler de problemet. Verden fungerer ikke slik, og Norge er en liten aktør i det store bildet.

Jakttrofeer: Ståle Kyllingstad er en ihuga jeger, og jakttrofeene er utstilt på kontoret. Foto: Thomas Bjørnflaten

Når det gjelder å møte behovet for energi, opplever Kyllingstad at vi ennå ikke har funnet et godt nok alternativ til olje og gass.

– Jeg har stor tiltro til karbonfangst og -lagring som gjør at vi kan redusere utslippene knyttet til både produksjon og bruk av fossilt brennstoff.

Oljeservicegründeren mener det burde investeres mer i initiativer for karbonfangst og -lagring, som det norske prosjektet Northern Lights.

– På den måten kan vi minimere de negative effektene samtidig som vi dekker dagens energibehov.

Den samme ekspertisen som brukes i olje- og gassutvinning, tas i bruk her. Derfor mener Kyllingstad at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskap på feltet.

– De fleste bransjene som ofte nevnes som mulige erstatninger for oljeindustrien i Norge – noe jeg mener det er tull å snakke om – kan kanskje vokse seg like store som laksenæringen. Det er en betydelig industri, men det er ikke en erstatning for oljeindustrien.

Atomkraft: – Ren energi

Han tror likevel en diversifisert energiproduksjon vil være et viktig tema for Norge fremover.

– Oljeproduksjonen vil gå ned, men verdens forbruk av hydrokarboner fortsetter å øke. Europa, med 520 millioner mennesker og rundt ni prosent av de globale utslippene, kan ikke alene løse problemet. For å gjøre en reell forskjell må vi samarbeide globalt og erkjenne at klimaproblemet krever en bredere internasjonal innsats.

Lojale ansatte: Når du gir folk en sjanse, får du lojale ansatte, opplever Kyllingstad, som har ansatt folk også uten helt “riktig” utdannelse. – Mange av dem som begynte på 90-tallet er her ennå. Thomas Bjørnflaten

Oljeservice-gründeren tror fremtidens energi kommer fra flere kilder.

– Solenergi har stort potensial, og teknologien utvikler seg raskt. Men solkraft alene er ustabil – som data fra Danmark viser. Produksjonen faller drastisk når det er overskyet. Derfor må vi ha andre kilder for å balansere energinettet. Vindkraft vil spille en viktig rolle, men det alene vil ikke møte verdens behov. Karbonfangst og -lagring, geotermisk energi, bølgekraft og atomkraftverk vil bli nødvendig. Energimiksen vil øke, men vi må få ned bruken av kull, olje og kanskje også gass.

Kyllingstad tror utviklingen kan by på utfordringer, spesielt med atomkraftverk.

Norge vil fortsette å produsere olje og gass langt inn i det neste århundret.

– Vi må slutte å ta irrasjonelle avgjørelser, som å stenge atomkraftverk i Europa. Det er kilde til ren energi. Men når vi ikke klarer å finne plass til vindmøller en gang, blir det vanskelig å plassere nye kjernekraftverk.

Gründeren mener Norge bør knytte seg tettere til Europa for å utnytte mulighetene innen vindkraft.

– For å virkelig få fart på vindkraft i Norge trenger vi hybridkabler, slik at vi kan eksportere og importere strøm etter behov. Når det er sagt, tror jeg Norge vil fortsette å produsere olje og gass langt inn i det neste århundret. Norge har de laveste utslippene i verden, og utgjør bare rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. Opec står for en langt større andel. Hvis Norge stanser sin produksjon, vil Opec sannsynligvis øke sin, noe som kan føre til økte globale CO2-utslipp. Opec “sparer” pr. nå ca. seks prosent av sin produksjon, så vår produksjon vil bli erstattet.

Datter Kristina om sin far

Far har jobbet hardt for å bygge opp IKM, og hans evne til å motivere seg selv og andre tror jeg har vært avgjørende. Han er positiv og blid, noe jeg husker godt fra oppveksten. Uansett hvor travelt han hadde det, kom han alltid hjem med et smil. Han er svært fokusert og til stede i det han gjør – når han er på jobb, er han fullt dedikert til forretning, men når han er sammen med oss, er han hundre prosent til stede.

Vi fikk lov til å lekeslåss i stuen, og far herjet og lekte ofte sammen med oss. Han oppmuntret konkurranseinstinktet vårt, og lot oss ikke vinne i spill bare fordi vi var barn. 

Far har også en særegen evne til å pushe seg selv og lar seg ikke skremme av ubehag. Jeg husker for eksempel en gang i Spania da han skulle holde pusten under vann. Jeg skulle ta tiden, og han ba meg prikke ham på skulderen hvert halvminutt etter to minutter. Etter å ha satt rekord fortsatte han med å svømme lengder under vann og satte enda en rekord. Da han til slutt kom opp, var han så utmattet at han holdt på å svime av.

Far er ikke opptatt av å samle på biler, kunst eller vin, og bryr seg lite om typiske luksusvarer. Om vinen koster 200 eller 2.000 kroner har ingen betydning for ham. 

Jakt er den store hobbyen, og der han investerer mest penger, spesielt i Sirdal-området. Og når han trener, gjør han det for å holde seg i form til jakt. Han løper, trener styrke, sykler og går tur med 15–20 kilo på ryggen for å få mest mulig spesifikk trening til jakt.

Ved siden av jakt og familie er kortspillet hver mandag med guttegjengen fra barne- og ungdomsskolen hellig. Denne tradisjonen har han holdt på så lenge jeg kan huske. Da spiller de spardame og poker.

Ingen børsnotering

– Hvor optimistisk er du på vegne av norsk næringsliv?

– Vi har vært heldige. Norge er rikt på ressurser. Vi har mye fisk, vannkraft, olje, gass og skog. Jeg er optimist, men det må være lov å tjene penger og investere. Det må ikke være slik at alt skal gå i skatt.

Gründeren tror effekten av at norsk kapital nå forsvinner på fly ut av landet er undervurdert.

Folk bryr seg om det de eier og driver det litt bedre enn folk som ikke eier.

– Skaden på sikt er betydelig. Hvis alle rike i Norge flytter til andre land, vil de investere pengene sine der. Det går bare noen få måneder og år før de finner investeringsobjekter i sitt nye hjemland, og da utarmer du Norge. Jeg er bekymret for det. Jeg har tro på privat, norsk eierskap. Folk bryr seg om det de eier og driver det litt bedre enn folk som ikke eier.

Lytter: Ståle Kyllingstad er glad i en god diskusjon, og er åpen for motkrefter. – Det var en som sa til meg, “Ståle, hvis vi har gode argumenter, gir du deg faktisk." Thomas Bjørnflaten

– Hva kan politikere gjøre for å sikre et godt norsk næringsliv og eierskap?

– Vi må ikke bare jakte på vinnerne, men lære oss å dyrke vinnerne. Det som er merkelig i Norge, er at det er akseptert at en idrettsutøver tjener mye penger. Men når direktøren i Equinor har en årslønn på 15 millioner kroner – tilsvarende en ukelønn for en toppfotballspiller – blir det sett på som et problem. Det paradokset forstår jeg ikke.

Det som er merkelig i Norge, er at det er akseptert at en idrettsutøver tjener mye penger. Men når direktøren i Equinor har en årslønn på 15 millioner kroner – tilsvarende en ukelønn for en toppfotballspiller – blir det sett på som et problem.

Som aleneeier av IKM har Kyllingstad-familien ansvar for mange, lokale arbeidsplasser i en bransje med store svingninger.

– Det ansvaret tar jeg på blodig alvor, men jeg er ikke tynget ned av ansvaret. Jeg er en langsiktig eier. Det er heller ikke aktuelt å børsnotere IKM. Vi skal være private eiere så lenge jeg styrer, og det blir ganske lenge.

Jakt fremfor juveler: Ståle Kyllingstads datter sier faren ikke er opptatt av typiske luksusvarer. Det er til jakt at pengene går. Foto: Thomas Bjørnflaten

Rogaland har etter flere oljekriser dyrket frem flere driftige gründere, og IKM-milliardæren opplever at det er mange som tør å satse i regionen.

Vi skal være private eiere så lenge jeg styrer, og det blir ganske lenge.

– Men den norske modellen har vært å satse, drive i 10–15 år og så selge og leve det gode liv. Vi mangler ambisjon og de som tør å eie langsiktig. Vi trenger privateide bedrifter. Private eiere driver bedre fordi vi tar mer upopulære avgjørelser. Vi rydder opp hvis vi må. Det gjør ikke det offentlige. Det er mye bra i det offentlige, men det er også endel unnlatelsessynd.

Oljå: Ståle Kyllingstad har ikke tro på at Norge vil slutte med oljeproduksjon med det første. Foto: Thomas Bjørnflaten

Milliardkonsern i arv

Kyllingstad har selv tre barn som skal videreføre det private eierskapet av IKM. Allerede i fjor overtok barna Kristina, Vegard og Runar 48 prosent av aksjene i milliardkonsernet.

– Håper du at en av ungene vil ta over sjefsstolen i IKM?

– Ikke nødvendigvis. Jeg er derimot veldig opptatt av at de skal være gode eiere av IKM. Det er nesten 4.000 personer som har valgt å stole på IKM med meg i spissen. Han som kommer til å bli konsernsjef etter meg er assisterende konsernsjef nå, og fungerer utmerket. Han får jobben den gang jeg trapper mer ned, men det er mitt privilegium å si når det blir.

Arvtager på plass: Ståle Kyllingstad har overført 48 prosent av eierskapet i IKM til sine tre barn, og håper de vil være aktive eiere i selskapet den dagen han går ut. Foto: Thomas Bjørnflaten

Kyllingstad mener barna først og fremst må bli gode eiere.

– Hvis de en gang skal bli konsernsjef, må de vise større interesse for rollen og gå i en læreperiode over mange år. Hvis du ikke kan bransjen, kan du ikke være sjef. Selskapet skal gå i arv til barna mine, og jeg ønsker at de er involvert. Den eldste datteren min er nå i styret. Hun har fått råd om å satse mer på styrearbeid fremover.

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort i Sveits. For meg er det uaktuelt.

– Har noen i familien vurdert Norge-exit for å slippe formuesskatten?

– Vi har aldri snakket om det og hadde nok hatt en ivrig familiediskusjon hvis det var aktuelt. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort i Sveits. For meg er det uaktuelt, og jeg har ikke hørt noen av ungene vurdere det heller. Jeg er imot at vi skal låse folk inne i Norge fordi vi skal ta pengene deres, men det må være en grunn til å flytte ut. Det bør være utdannelse, skole eller jobb. Jeg har omgangskrets og hobby her i Norge, og vil beholde det.

Trent: Kyllingstad trener blant annet styrke og går tur med tung sekk – alt er målrettet trening for å holde seg i form til jakt. Foto: Privat

– Litt gjerrig

Familiens sterke bånd står sentralt i Kyllingstads liv, og han tar jevnlig barna med på tur. Den historieinteresserte familien har blant annet hatt et prosjekt om å besøke verdens syv underverker. Pyramidene i Egypt var blant høydepunktene.

– Jeg planlegger en ny tur med familien i juli som blir såpass eksklusiv at alle blir med. Når turen koster en halv million, er de med. Det skal svi i sjelen når de må si nei. Barna er litt naturlig gjerrige, og det liker jeg. Man må være litt gjerrig.

– Er du gjerrig?

– Ja, litt. Men jeg er flink til å bruke og, når det er noe jeg er interessert i.

Bjørnen sover: Ståle Kyllingstads neste drøm er å jakte på bjørn. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Hva bruker du penger på?

– Det er ikke til å stikke under en stol at det er jaktområder. Det er en investering som ikke faller i verdi. Det er ikke som med bil.

Kyllingstad har 105.000 mål i Sirdal og Kvinesdal, der han kan jakte både små- og storvilt.

Jeg tenkte å spandere på meg en svensk bjørn til 60-årsdagen min, men det ble ikke noe av fordi guiden min ble tatt for ulovligheter.

– Jeg prioriterer jakt høyt. Organisert jakt er ikke min stil – jeg foretrekker å jakte alene eller med noen få andre, enten med fuglehunder eller på reinsdyrjakt. For meg handler det mer om spenning enn om å skyte mest mulig. Særlig tiuren er spennende å jakte på, og du får veldig få av dem. I Norge skytes under 3.000 i året. Jeg tenkte også å spandere på meg en svensk bjørn til 60-årsdagen min, men det ble ikke noe av fordi guiden min ble tatt for ulovligheter.

Jakter gjerne alene: Ståle Kyllingstad jakter helst alene eller med få andre, og gjerne i egne jaktområder i Sirdal og Kvinesdal på Vestlandet. Foto: Privat

– Hvor er du og IKM om ti år?

– Jeg håper å være på jakt i Sirdal eller Kvinesdal, og at IKM har vokst til en omsetning på 15 milliarder kroner. Forhåpentligvis har jeg også flere barnebarn, barna er aktive i selskapet og er gode eiere, og jeg lever et godt liv med min samboer og har god helse.