<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Norge mangler en nasjonal 1,5-gradersstrategi

Klimagassutslippene i Norge sank fra 54,4 millioner tonn i 2015 til 46,7 millioner tonn i 2023. Årsaken er villet, vedtatt og gjennomført klimapolitikk som virker, skriver Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse.

Publisert 14. jan.
Oppdatert 16. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
Mangler strategi: Regjeringen, her ved klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, skal snart vedta klimamål for 2035. Det bør være i tråd med 1,5-gradersmålet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Mangler strategi: Regjeringen, her ved klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, skal snart vedta klimamål for 2035. Det bør være i tråd med 1,5-gradersmålet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

I 2015, året da Parisavtalen ble vedtatt, var 2 av 100 personbiler på norske veier elektriske. I dag er 27 av 100 personbiler elektriske. I 2015 fikk fem olje- og gassfelt strøm fra land. I dag er 19 felt helt eller delvis forsynt med strøm. I 2015 blandet vi inn 188 millioner liter biodrivstoff i bensinen og dieselen. I 2023 blandet vi inn 673 millioner liter biodrivstoff.

Har det vært riktig å subsidiere elbilene og stimulere til fortsatt privatbilisme, eller burde vi heller brukt pengene på bedre kollektivtilbud? Er det riktig å bruke strøm til å produsere olje og gass, eller skulle den heller gått til fastlandsindustrien? Bør knappe bioressurser fraktes fra andre siden av jordkloden for å fylles på norske kjøretøy?

Det er mulig å være skeptisk til de politiske prioriteringene. Men dette har vært villet politikk. Og det er disse tiltakene – elektrifisering av sokkelen, utrulling av elbiler og biodrivstoff som er hovedårsaken til at norske utslipp i dag er 14 prosent lavere enn før vi signerte Parisavtalen.

Utslippene må til null

At Norge skal gjøre vår del av jobben for å stanse klimaendringene, har bred politisk støtte. Et enstemmig storting samtykket til ratifikasjon av Parisavtalen. Målet i Parisavtalen er å stanse den globale oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot 1,5 grader. I 2015 var verden allerede 1,1 grad varmere. Etter 2015 har utslippene og temperaturen økt.

Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn vi fjerner, vil verden fortsette å bli gradvis varmere. Det holder ikke å kutte utslippene med 14 eller 40 prosent. 80 prosent er heller ikke nok. Først når utslippene er netto i null – altså når vi minst fjerner like mye som vi slipper ut – stanser temperaturøkningen.

Skal det skje før verden har passert 1,5 gradersmålet, har vi fryktelig dårlig tid.

Oppfordrer verden til å holde fast ved 1,5-gradersmålet

Dette synes dårlig forstått. Under FNs klimatoppmøte i Baku i desember 2024 oppfordret Norge andre land til å vedta nasjonale klimamål i tråd med 1,5-gradersmålet. Samtidig sendte regjeringen kort tid i forkant forslag til nytt klimamål for 2035 på høring. Der foreslo regjeringen at Norges 2035-mål bør være et mål om kutte utslippene mellom 55 og 80 prosent. “Gulvet” i dette intervallet er så lavt at det bryter med Parisavtalen. “Taket” er det som regjeringens eget fagdirektorat – Miljødirektoratet – har anbefalt som et minimum.

Mangler en nasjonal 1,5-gradersstrategi

Når Norge skal vedta et klimamål for 2035, har vi anledning til å sette Norge på sporet av et mål som er i tråd med egen oppfordring – et mål i tråd med 1,5-gradersmålet.

Det må bety et mål som er tilstrekkelig til at Norge kan komme til netto null senest innen 2050. Det bør også ryddes opp i hjemme/ute-diskusjonen og si noe om hvor stor del av målet som skal nås med nasjonale kutt, og hvor mye som kan dekkes med kvotekjøp.

En omstilling til nullutslipp vil kreve noen store teknologiløft. Men først og fremst trenger vi tempo i det grønne energiskiftet. Fra 2015 til 2023 sank Norges samlede forbruk av fossil energi fra 156 til 133 TWh. Men fremdeles er nesten halvparten av Norges totale energibruk fossil. Politikk som virker – og som sørger for at det lønner seg å erstatte kull, gass, fossilt drivstoff og andre oljeprodukter med fossilfri energi – er hovedgrepet når utslippene skal ned til null, i tråd med våre forpliktelser under Parisavtalen.