Foretak anstrenger seg ofte for å fremstå som fremoverlente når det gjelder bærekraft. De snakker varmt om sine bidrag til FNs bærekraftmål, som regel uten å forklare hvordan, og om sine initiativer innen miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG). Men ved nærmere ettersyn blir det klart at dette sjelden handler om et genuint ønske om å gjøre verden bedre, men derimot om en rasjonell kost/nytte-vurdering.

I realiteten er de fremstilte bidragene i stor grad en sekundær effekt av at selskapet først og fremst forsøker å minimere egen bærekraftrisiko. Et selskaps egentlige motivasjon dreier seg gjerne om å sikre forutsigbarhet, unngå omdømmeskader, tiltrekke seg kapital til gunstige vilkår, holde kostnadene under kontroll og sørge for god utvikling i etterspørsel. Bærekraftinitiativer eller -mål som ikke kan forventes å forbedre bunnlinjen – enten gjennom økt salg, reduserte kostnader eller lavere risiko – vil rett og slett ikke bli prioritert.

Forskjellen mellom intensjon og resultat

Her ligger en skarp kontrast mellom intensjon og resultat. Når et selskap hevder positiv påvirkning i tråd med bærekraftmålene, er det oftest fordi slike effekter kommer som en sideeffekt (resultat) når man iverksetter tiltak for å sikre langsiktig verdiskapning gjennom blant annet å redusere ESG-risiko (intensjon). 

Selskapene fokuserer dessverre ofte sin kommunikasjon på resultatene som er sideeffekter, isteden for å være ærlige med de reelle intensjonene som ligger bak. Resultatet blir fort #grønnvasking og #sosialvasking.

Manglende forståelse av bærekraftrisiko

Mange ledere vet for lite om hvilke bærekraftrisikoer de har. Hvordan påvirker miljømessige risikoer råvaretilgang, energikostnader, forsyningslinjer og kundeadferd over tid? Hvordan slår sosiale risikoer inn på omdømme, rekruttering og salgsprosesser? Hva betyr endringer i styresett og regulatoriske forventninger for muligheten til å operere i bestemte markeder? Denne kunnskapen er som oftest fragmentert og utilstrekkelig, og det kan føre til suboptimale prioriteringer.

Hva selskapene nå må gjøre

For å sikre at selskapenes intensjonelle bærekrafttiltak faktisk blir effektive – ikke bare symbolske – må man bygge opp bedre kunnskap, analyseverktøy og styringsprosesser internt. Det handler om å integrere bærekraftrisiko i forretningsstrategien på en langt mer presis måte. Riktig håndtert kan bærekraftaspekter brytes ned i konkrete, tallfestbare scenarioer for inntjening, kostnadsstruktur og markedsposisjon. Dette krever investering i kompetanse, data og analysemodeller som er skreddersydd for selskapets virkelighet. Man må begynne i styret.

Selskapene må også løfte bærekraft ut av kommunikasjonsavdelingen, og inn i kjernevirksomheten. Dette krever tverrfaglighet hvor de ulike avdelingene må samhandle for å kvantifisere bærekraftutfordringer. Med riktig tilnærming kan ledelsen se hvordan definerte bærekraftrisikoer påvirker alt fra leverandørkjedens robusthet til merkevarens posisjonering. Når man innarbeider bærekraftvurderinger i strategiske beslutninger, blir lønnsomme tiltak enklere å identifisere og gjennomføre.

En ny tid krever nye grep

Fremtiden vil kreve at selskaper navigerer i et landskap preget av klimaskifter, geopolitisk uro, demografiske endringer, teknologisk innovasjon og stadig endrede krav fra ulike interessenter. I en slik verden er det kun bærekrafttiltak som er lønnsomme, eller som sannsynliggjør fremtidig lønnsomhet, som vil bli prioritert. 

Et selskap som virkelig ønsker å lykkes over tid, må derfor sette seg grundig inn i hvordan bærekraftrisiko påvirker deres forretningsmodell, og deretter sette inn treffsikre tiltak (intensjon). Det vil noen ganger også bidra til en del av FNs bærekraftmål som bivirkning (resultat) av intensjon.

En ny tid krever nye grep – basert på sunn forretningssans. Kun ved å forstå og tallfeste bærekraftrisikoer vil bedrifter kunne omsette festtaler om bærekraft til varige, lønnsomme resultater i praksis som samtidig, altså som en sideeffekt, kan bidra til en bedre verden. Det eneste man kan forvente seg av private virksomheter, er altså lønnsomme bærekraftinitiativer.