Onsdag jekket American Airlines opp sin guiding for andre kvartal. Flyselskapet spår nå en inntjening på 1,45-1,65 dollar per aksje, heller enn 1,20-1,40 dollar. Forklaringen er billigere drivstoff og økt etterspørsel for flyreiser. Ved firetiden av American Airlines-kursen opp med mer enn 1 prosent.
Hewlett Packard Enterprise, som utvikler IT-løsninger og -tjenester for næringslivet, fikk derimot et kursfall på nesten 7 prosent. Konsernets seneste kvartalsrapport viste inntekter på 6,97 milliarder dollar og en bunnlinje på 52 cent per aksje, mens analytikerne hadde sett for seg henholdsvis 7,31 milliarder dollar og 48 cent per aksje.
Også SBB, en av Sveriges største boligutleiere, fortsetter å gjøre det elendig. Onsdag stupte aksjen 26 prosent, til en ny bunnotering, noe som innebærer at aksjonærene har tapt 87 prosent på ett år. Kurskollapsen skyldtes at toppsjefens holdingselskap nå slutter å betjene et lån på 750 millioner svenske kroner. Holdingsselskapet, IB Invest, eier 4,8 prosent av SBBs aksjer, og har tidligere dekket sine renteutgifter med månedlige utbytter fra disse. Ratingbyråene har allerede nedgradert SBB til «søppel», men selskapet har ennå ikke misligholdt.
Dagen før advarte Sveriges finanstilsyn at landets eiendomskrakk kan true den finansielle stabiliteten. De neste fem årene må svenske eiendomsselskaper refinansiere gjeld på mer enn 445 milliarder kroner, trolig til langt høyere renter. Finansinspektionen mener følgelig at «problemer i næringseiendomsektoren raskt kan påvirke banker og deres andre finansieringskilder i finanssystemet».
På den positive siden krympet Tysklands årlige konsumprisvekst fra 7,2 prosent i april til 6,1 prosent i mai. Hovedårsaken var lavere drivstoff- og strømpriser. I samme periode sank Frankrikes inflasjon fra 5,9 til 5,1 prosent, og begge fallene var større enn ventet.
Australia har ennå ikke publisert inflasjonstall for mai, men en ny rapport viser at konsumprisveksten i april økte til 6,8 prosent, 0,5 prosentpoeng mer enn i mars og godt over estimatene. Raskt stigende bolig- og matvarekostnader fikk skylden.
