I det tyske aksjemarkedet har bilprodusenter som BMW, Volkswagen og Mercedes-Benz mistet fotfeste etter sommeren. EU har beskyldt Kina for å oversvømme det europeiske bilmarkedet med subsidierte og underprisede elektriske biler, og truer nå med importtariffer. Tysk bilindustri er under hardt press og en politisk kamp mot verdens største bileksportør Kina kan gjøre vondt verre.
Kinesiske EV-giganter
En kraftig vekst i eksporten av elektriske biler (EV) har bidratt til at Kina overtok andreplassen globalt fra Tyskland i 2022, og førsteplassen fra Japan i første kvartal i år. Kinesiske merker nådde 8 prosent av det globale EV-markedet i fjor, en økning fra nær null prosent i 2019. Andelen kinesisk-produserte EV i det europeiske markedet steg fra 11 prosent i 2021 til 16 prosent i 2022. Den ledende kinesiske produsenten BYD lanserer fem nye modeller i 2023, og forventer å oppnå en markedsandel på 15 prosent innen 2025. Selskapets ambisjon er å bli topp tre i Europa innen EV før 2030. BYD inngikk nylig en avtale med det tyske bilutleieselskapet Sixt om levering av 100.000 biler.
USA og EU med ulike tilnærminger
USA har satt opp proteksjonistiske tollmurer, med importbegrensninger på kinesiske biler, komponenter og batterimaterialer. Som en del av statlige støtteordninger tilbys skattekreditter ved kjøp av amerikansk-produserte EV på minimum 12 milliarder dollar, i tillegg til subsidier og annen økonomisk støtte til amerikanske produsenter av biler og batterier. Amerikansk batteriproduksjon ventes å stige fra 100 GW i 2022 til 800 GW i 2025.
TOLLMURER: USA og president Joe Biden beskytter hjemlig industri mot billige elbiler fra Kina. Foto: NTB
EU på sin side har frem til nå hatt en mer åpen politisk linje mot Kina. Som følge av uenighet mellom medlemslandene er importbegrensninger eller forbud mot kinesiske investeringer i europeisk EV-relatert industri lite sannsynlig. At kinesiske leverandører allerede er essensielle i den europeiske bilindustriens verdikjeder begrenser sannsynligheten for en bilrelatert handelskrig ytterligere.
Striden tilspisses
EU har nå varslet at de vil undersøke om kinesiske produsenter underpriser elektriske biler som distribueres i Europa, og har truet med importtariffer. Kina har respondert med å avfeie beskyldningene, og signalisert at eventuelle tiltak fra EU vil bli besvart. Det er ikke bilindustrien selv som står bak truslene fra EU, men politikerne. Flere toppledere i tysk bilindustri har riktignok gjort politikerne oppmerksomme på økende konkurranse fra øst, men de har ikke ytret ønske om konfrontasjon som kan føre til hevnaksjoner. Europakommisjonen undersøker derfor kinesiske brudd på internasjonal konkurranselovgivning uten en formell klage fra bilindustrien.
STOR KINA-EKSPORTØR: Tyske Volkswagen, ledet av Oliver Blume. Foto: Bloomberg
EU har ni måneder på å gjennomføre granskningen, og vil konkludere med hvorvidt det er i EUs interesse å innføre tolltariffer. Eventuelle tiltak må godkjennes av minst 15 av de 27 medlemslandene, noe som kan bli en utfordring ettersom tyskerne i utgangspunktet er motstandere av tariffer, mens franskmennene er tilhengere. Forskjellen kan relateres til at franske bilprodusenter har begrenset eksport til Kina, mens eksempelvis de tre største tyske har 30-40 prosent av sitt salg i det kinesiske markedet, hovedsakelig i luksussegmentet.
Kina har lav terskel for hevnaksjoner
De siste årene har vi mange eksempler på at kinesiske politikere velger å «straffe» vestlige virksomheter. Dette inkluderer «ordre» om forbrukerboikott av merkevarer, forsinkelse av tollklarering, salgsbegrensninger og tariffer. På listen over ofre finner vi japanske biler, sør-koreanske TV-serier, canadisk svinekjøtt, australske viner og minnebrikker fra amerikanske Micron. Et nylig eksempel er forbudet for offentlig ansatte mot å bruke iPhone, noe som over natten reduserte Apples markedsverdi med 200 milliarder dollar. EU har lansert mini-handelskriger mot Kina tidligere, men som regel endt med å trekke advarslene tilbake i kjølvannet av kinesiske trusler. Eksempelvis beskyldte EU i 2012 kineserne for å eksportere subsidierte solcellepaneler til det europeiske markedet. Likevel er over 80 prosent av solcellepaneler som selges i EU i dag laget i Kina.
TVILER: Christian Lie tror EUs medlemsland vil slite med å finne enighet om toll på kinesiske elbiler. Foto: Formue
Også i EUs EV-granskning er det Kina som sitter med de sterkeste kortene. Potensielle mål er importen av tyske biler, franske viner eller italienske luksusprodukter. Ved å rette trusler mot flere EU-land, øker sannsynligheten for at EU samlet sett ikke får etablert et internt flertall for tariffer.
Europeiske bilprodusenter frykter også at konflikten skal tilspisse seg slik at Kina begrenser eksporten av mineraler som er kritiske for produksjonen av elektriske motorer og batterier. Eksempelvis står Kina for over 90 prosent av litium, mangan, grafitt og sjeldne jordarter som brukes i EU, inkludert til produksjonen av magneter som inngår i elektriske motorer.
Ingen vinn-vinn
Skulle EUs granskning ende med innføring av tariffer på import av kinesiske EV, er sannsynligheten høy for at Kina vil finne flere måter å skade europeiske bilprodusenter på, ikke minst de tyske. Finner man en minnelig løsning og våpenhvile inngås, vil det europeiske bilmarkedet forbli mer eller mindre åpent for kinesiske elbiler. I lys av kinesiske produsenters forsprang innen teknologi, distribusjon- og kostnadseffektivitet, vil dette bety stadig økende konkurranse og reduserte markedsandeler for europeiske aktører. Bilsektoren står for 7 prosent av bruttonasjonalprodukt og arbeidsplasser i EU.
