<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Investorer vil vente hyppige konflikter

Presidentvalget i USA har større potensial enn vanlig til å påvirke verdens finansmarkeder og økonomier. Goldman Sachs mener investorene i hovedsak vil rette søkelyset mot fem områder.

    Publisert 20. jan. 2024 kl. 11.13
    Oppdatert 20. jan. 2024 klokken 11.15
    Lesetid: 5 minutter
    Artikkellengde er 1075 ord
    KLAR FAVORITT: Donald Trump vant lett i Iowa, og meningsmålinger peker mot det samme i New Hampshire og South Carolina. Foto: NTB

    Av Christian Lie, sjefstrateg Formue

    Politiske eller geopolitiske hendelser har fra investorenes ståsted som regel vært å anse som støy. Unntakene har vært de som ga merkbare konsekvenser til økonomien eller selskapsinntjeningen, eksempelvis via oljepriser, skattepolitikk eller generell frykt og usikkerhet. Presidentvalget i USA den 5. november har større potensial enn vanlig til å påvirke utviklingen i markedene og i global økonomi.

    Et historisk valgår

    Ifølge The Economist skal det gjennomføres valg i over 70 land bestående av rundt fire milliarder mennesker i 2024, og dermed det høyeste antallet mulige stemmegivere noensinne. I bare 43 av landene forventes et fritt og demokratisk valg. Til sammen skal det velges politikere i land som utgjør 60 prosent av globalt BNP og 80 prosent av markedsverdien i aksjemarkedene.

    Det meste kommer i skyggen av USA

    Amerikansk økonomi er fortsatt verdens største og utgjorde i 2022 rundt en fjerdedel av globalt BNP, etterfulgt av Kina med nær 18 prosent. BNP per innbygger er fortsatt over fem ganger større i USA enn i Kina. De amerikanske kapitalmarkedene er også verdens største. Amerikanske aksjer utgjør 63 prosent av det globale aksjemarkedet og samtlige ti største selskaper i verden er amerikanske. Dollaren er involvert i over 80 prosent av alle valutatransaksjoner i verden, og utgjorde nær 60 prosent av valutareservene i 2022. Amerikanske renter har desidert størst påvirkning på rentenivået ellers i verden.

    Fem økonomiske områder som vil påvirkes av det amerikanske presidentvalget

    Det er for tidlig å spekulere i hvem som vil være president i januar 2025. Så langt ser det ut til at det kan bli en omkamp fra valget i 2020, altså Biden vs. Trump med en kombinert alder på 158 år. Fordi begge hovedkandidater er godt kjent vil valgkampen kunne påvirke finansmarkedene på et tidligere tidspunkt enn før. Forventninger om hva den kommende økonomiske politikken vil få av konsekvenser, vil påvirkes av at mye er annerledes enn i 2016 og 2020; arbeidsledigheten er lavere, inflasjonen høyere, rentene er betydelig høyere og ikke minst er budsjettunderskuddet og statsgjelden mye høyere.

    Goldman Sachs mener investorene i hovedsak vil rette søkelyset mot fem områder:

    1. Offentlig pengebruk

    Ingen av kandidatene har så langt virket interessert i å føre en innstrammende finanspolitikk for å redusere budsjettunderskuddet. Snarere tvert imot. Hvordan valget påvirker sammensetningen av Kongressen vil kunne avgjøre hvor fritt spillerom den neste presidenten får med hensyn til pengebruk. Goldman Sachs mener det er mer sannsynlig at republikanerne overtar kontrollen over både Senatet og Representantenes Hus, enn at demokratene gjør det. Uten en delt Kongress øker muligheten for fortsatt ekspansiv finanspolitikk, enten via økte utgifter og/eller lavere skattenivåer. Dette vil isolert sett kunne løfte vekstraten i amerikansk økonomi og gi positive impulser til aksjemarkedene, men ettersom ledigheten er lav og vi kommer fra en inflasjonsperiode, kan de positive effektene utlignes av at sentralbanken må respondere med høyere styringsrenter. USA har allerede et ellevilt budsjettunderskudd på 6-7 prosent av BNP, og investorene er i økende grad skeptiske til statsfinansenes bærekraftighet. En ekspansiv finanspolitikk vil derfor kunne oppfattes som uansvarlig og dempe viljen til å finansiere det amerikanske budsjettunderskuddet. Dette vil gi lavere etterspørsel etter statsobligasjoner og dermed høyere amerikanske og globale statsrenter.

    2. Skattepolitikk og regulering

    Trump senket selskapsskatten i 2017 og dette ga positive effekter til økonomien, selskapsinntjeningen og aksjemarkedet. Skulle han få gjenvalg vil kuttene trolig videreføres utover utløpsdatoen i januar 2026. Republikansk kontroll i Kongressen vil øke muligheten for ytterligere kutt i selskapsbeskatningen, deregulering, en positiv tilnærming til produksjon av olje, kull og gass, samt redusert støtte til fornybar energi og grønn teknologi. Demokratisk kontroll kan på den annen side føre til økt selskapsskatt, noe strengere regulering og videre satsing på fornybare energikilder i tråd med «Inflation Reduction Act». Trump har på sin side varslet at deler av sistnevnte «grønne» tiltakspakke skal reverseres.

    3. Handelspolitikk

    Trump startet handelskrigen mot Kina i 2017/18, men importrestriksjonene og tariffene har i stor grad blitt videreført under Biden. Biden har i tillegg innført en rekke restriksjoner mot Kina innen halvleder/databrikke-området. Trump har signalisert ønske om en generell importtariff på 10 prosent fra alle land, noe mange økonomer mener i sum vil skade amerikansk økonomi mer enn de eksporterende landene. En realisering av en slik generell importtariff vil ifølge Goldman Sachs øke muligheten for en sterkere dollar, lavere råvarepriser og videre fall i globale handelsvolumer.

    4. Pengepolitikk og forholdet til den amerikanske sentralbanken

    Sentralbanken skal være uavhengig av den økonomiske politikken, hvem som er president og hvordan Kongressen er sammensatt. Den nåværende sentralbanksjefen, Jerome Powell, har i utgangspunktet rollen frem til mai 2026. Trump har tidligere uttalt at han ikke ønsker å gjenoppnevne Powell, samt at han ved flere anledninger har ytret ønske om at presidenten skal kunne bestemme over sentralbanken. Skulle den typen retorikk gjentas, vil finansmarkedene kunne frykte for økt inflasjon og løfte markedsrentene. Inflasjonsforventningene vil også kunne stige ettersom Trump har planer om å sende ut immigranter og begrense innvandringen. Dette kan dempe tilgangen på arbeidskraft, særlig i tjenestesektoren.

    5. Geopolitikk

    Trump og republikanerne har signalisert liten vilje til å videreføre den militære og økonomiske støtten til Ukraina. Representantenes Hus har allerede blokkert en videreføring av eksisterende støtte. For markedsaktørene vil dette kunne tolkes som økt sannsynlighet for russisk fremgang og/eller seier. For råvaremarkedene vil dette kunne føre til økt produksjon og eksport av russisk olje og gass. Europeiske energikjøpere vil nok uansett være motvillige til å gjenoppta handelsrelasjonen til Russland. En republikansk administrasjon vil være tilbøyelig til å innføre strengere sanksjoner mot Iran, noe som kan gi høyere oljepriser. Investorer vil med Trump ved roret vente hyppige konflikter knyttet til handelspolitikk, ikke minst mot Europa. De vil kanskje også måtte forholde seg til konsekvensene av en eventuell amerikansk utmelding fra NATO.

    Hva betyr dette for deg som investor?

    Investeringsbeslutninger bør tas på et grunnlag av hva som har høy sannsynlighet for å skje. Ettersom det aller meste i økonomien eller finansmarkedene på kort sikt er ekstremt uforutsigbart, og kan svinge i alle retninger, bør investorer se igjennom støyen og ikke lytte til eksperter med skråsikre spådommer. Det er umulig å vite på forhånd hvordan presidentvalget i USA eller i andre land kan påvirke retningen i ulike finansmarkeder, og når reaksjonene eventuelt kommer.

    Jeg står fortsatt bak mine fem ingredienser i oppskriften for å bli en god, langsiktig investor: 

    1) En dose fremtidsoptimisme
    2) Utarbeidelse av en grundig, akademisk fundert investeringsstrategi 
    3) Bred risikospredning på mange ulike investeringsformer, regioner, sektorer etc.
    4) Beholde en stø kurs mot målet upåvirket av stemningen i landets finansaviser
    5) La tiden virke til din fordel!