Obligasjonsholderne hevder at alpelandet puttet nasjonale interesser over loven da verdiene ble slettet, ifølge søksmålet som ble lagt frem i New York-domstolen torsdag.

Under bankkrisen i mars 2023 var storbanken Credit Suisse nær med å kollapse, noe som fikk de sveitsiske myndighetene til å tilrettelegge for at konkurrenten UBS fikk kjøpe opp banken for 3,7 milliarder dollar.

I denne prosessen ble 17 milliarder dollar verdt av konvertible AT1-obligasjoner nedskrevet, noe som motstrider den tradisjonelle rekkefølgen der obligasjonsholdere har prioritet over aksjeholdere ved konkurser. 

Additional Tier 1 (AT1) er en mer risikabel form for selskapsobligasjon enn den rene kjernekapitalen i Common Equity Tier 1 (CET1), som ikke kan skrives ned. Samtidig gir AT1 investorene høyere renter. CET1 og AT1 er en del av kapitalkravene fra Basel III. Tier 1 viser til at kapitalen er likvid og raskt skal kunne konverteres til kjernekapital for å betjene gjeld.

Flere søksmål

«Sveits handlet i egeninteressere ved å presse gjennom avtalen og ignorere andre potensielle kjøpere. Uten konkurrenter kunne UBS sette prisen og vilkårene for overtakelsen som de ønsket», heter det i søksmålet.

Dette er den siste i en rekke søksmål som følge av nedskrivingen. I tillegg til meglere som anklages for å ha gitt mangelfull informasjon om AT1-obligasjonene, har også Finma (overvåkningsorganet for finansmarkedene i Sveits) som beordret nedskrivingen blitt saksøkt.

Sveits er kjent for sin sterke banksektor, grunnet dets omdømme for diskresjon, nøytralitet og sikkerhet. Landet har selv argumentert for at beslutningene gjort under de krevende dagene i mars 2023 var nødvendig. 

I første kvartal 2024 tjente UBS 1,7 milliarder dollar etter skatt, litt under halvparten av summen de betalte for Credit Suisse.