Skuffende makrotall er lenge blitt tolket som positivt for aksjemarkedet, ettersom de øker sannsynligheten for snarlige rentekutt. Nå har dette tilsynelatende endret seg, trolig fordi den negative utviklingen også reflekteres i stadig flere selskapers topp- og bunnliinjer.
Fredag fikk vi en dobbel dose av disse faktorene. På makrofronten ble det kjent at USAs sysselsetting i juli økte med 114.000, mot ventet 175.000. Juni-målingen ble samtidig revidert fra 206.000 til 179.000. Et resultat er at arbeidsledigheten bykset til 4,3 prosent, mer enn noen gang siden sent i coronaåret 2021.
Økt arbeidsledighet er «kryptonitt» for aksje- og boligmarkedet, ettersom folk uten jobb typisk senker forbruket og skrinlegger eventuelle planer om huskjøp. Følgelig sank Europas Stoxx 600-indeks med mer enn 2 prosent, mens S&P 500 og Nasdaq ved firetiden hadde tapt henholdsvis 2,2 og 3,2 prosent.
Bankene, som av ofte regnes som et giret «bet» på økonomisk vekst, fikk særlig mye juling. Societe Generale-kursen stupte 5 prosent, noe som innebærer at den er tilbake på samme nivå som i november 1993. I Norden sank Nordea, Handelsbanken og Danske Bank med rundt 3 prosent, mens SEBs kursfall ble på nesten 5 prosent.
Samtidig skapte skuffende topplinjetall og guiding fra Amazon og Intel motvind for teknologiaksjer. Førstnevnte sliter med tøff konkurranse fra kinesiske nettforhandlere som Temu og Shein, mens halvlederprodusentens omsetning faktisk krympet med 1 prosent fra fjorårets andre kvartal. Fredag ettermiddag var de to aksjene ned med henholdsvis 12 og 29 prosent.
Til tider faller «alt» i finansmarkedet, og det er vanskelig å finne «trygge havner». Dette var imidlertid ikke tilfellet denne gangen. I stedet for å dumpe alt til fordel for kontanter, kjøpte investorene defensive sektorer som forbruksvarer, helsetjenester og forsyning. I tillegg strømmet det penger inn i statsobligasjoner og edle metallet. I derivatmarkedet var gullprisen helt oppe i rekordhøye 2522 dollar.
