Denne ukens viktigste makronyhet var USAs nonfarm payrolls-rapport for august, og igjen skuffet sysselsettingen utenfor jordbruket. På forhånd var en økning på 160.000 ventet, men fasiten viste skarve 142.000. Som om ikke det var nok, ble tallene for juni og juli revidert ned med henholdsvis 61.000 og 25.000. Et lyspunkt var at arbeidsledigheten sank fra 4,3 til 4,2 prosent.
Det brede aksjemarkedet reagerte relativt lite på nøkkeltallene. Børsindeksene falt umiddelbart etter at NFP-rapporten ble publisert, men hentet seg deretter noe inn. Ved halv fem-tiden var Europas Stoxx 600 tilnærmet uendret, mens S&P 500 hadde tapt 0,5 prosent.
Broadcom-kursen stupte imidlertid 9 prosent, selv om teknologiselskapet presenterte overraskende sterke topp- og bunnlinjetall for sitt tredje regnskapskvartal. Ledelsen tilføyde at det i år skal selges AI-produkter for 12 milliarder dollar, og guidingen innfridde. Kursutviklingen illustrerer Wall Street-rådet om at man skal «kjøpe på ryktene og selge på nyheten». Investorene hadde allerede presset opp Broadcom-kursen med 75 prosent på et år, i påvente av kraftig AI-drevet salgsvekst.
I vår del av verden ble det kjent at Tyskland og Frankrikes industriproduksjon krympet med henholdsvis 2,4 og 0,5 prosent fra juni til juli. Her hadde økonomene sett for seg fall på 0,3 og 0,2 prosent. I begge landene var bremsene på i bilsektoren, og fredag fikk Volkswagen, Mercedes, BMW og Renault kursfall på 1–2 prosent. Førstnevnte har i de seneste dagene diskutert å stenge tyske fabrikker, for første gang i konsernets historie, grunnet en kombinasjon av høye produksjonskostnader og laber etterspørsel.
For øvrig dumpet Warren Buffett i forrige uke Bank of America-aksjer for 760 millioner dollar. I alt har han redusert eksponeringen mot USAs nest største bank med 7 milliarder dollar. Milliardæren har ennå ikke forklart handlene, men forståsegpåere tror de kan skyldes frykt for en resesjon eller at lavere renter vil ramme bankens lønnsomhet.
