Regjeringen har valgt å droppe innføring av skatt på privat konsum i selskap – igjen. Dette fremgår av statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen at den tok sikte på å fremme forslag til målrettede skatteregler for privat konsum i selskap med ikrafttredelse i 2025. Nå droppes dette.

«Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå», skriver regjeringen. 

Og videre:
«Departementet minner om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten».

Fremmet i 2022

Monsterskatt er populærbetegnelsen på beskatning av privat konsum i selskap. Forslaget handlet om at hytter, båter og fly som var eid av selskap, men som kunne benyttes av aksjonær, skulle sjablonbeskattes svært hardt. 

Forslaget ble fremmet så tidlig som i 2022, men er utsatt tre ganger foreløpig – sist gang med planlagt ikrafttredelse i 2025. Formålet med reglene har vært å forhindre at personlig aksjonær eller dennes nærstående bruker selskapets eiendom, båter, helikopter og fly privat, samt å gjøre skattekontorets kontroll enklere og gi mer forutsigbarhet. Det siste skulle gjøres gjennom omvendt bevisbyrde. 

Opprinnelig ble forslaget sendt på høring tilbake i mai 2022. Finansdepartementet var tydelige på hva de ville oppnå, nemlig «en betydelig innstramming sammenlignet med utgangspunktet i gjeldende rett». 

I utgangspunktet skulle reglene tre i kraft fra og med 1. januar 2023. Men monsterskatten er i stedet gjentatte ganger skjøvet ut i tid.

Foreslo svært høy beskatning

Regjeringen har vært klar på at den ønsker å bli kvitt hele konstruksjonen med privat konsum i foretak. Derfor ble sjablonsatsene satt svært høyt.

De som skulle rammes var:

* Selskaper med få eiere, der en eier kontrollerer over 50 prosent av selskapet.

* Formuesobjekter som bolig, fritidseiendom, båt, fly, helikopter.

* Eieren anses å disponere gjenstanden med unntak av perioder den beviselig har vært utleid.

* Fordelen beskattes sjablonmessig av høyeste verdi av kostpris og markedsverdi med 26 prosent for bolig og fritidseiendom og 104 prosent for båt, fly og helikopter.

Forslaget innebar at den som kjøper en hytte verdt 5 millioner kroner for firmaets penger hvorpå du selv betaler 50.000 i årlig ender opp med en selskapsskatt på 280.000 og utbytteskatt på 490.000, totalt 770.000.

Kraftige advarsler

I høringsrunden i år ble det advart kraftig både mot forslaget om skjerpet exit-skatt, mens forslaget om monsterskatt tidligere er blitt regelrett slaktet.

Thommessen-advokat Espen Ommedal har tidligere forventet at monsterskatten kommer. Denne gangen var han mer i tvil, og forventet mer en avklaring, samt at spørsmålet handlet om reell håndhevelse av dagens regler fremfor nye regler.

Han påpekte at ingen er uenige i at privat bruk av selskapers eiendeler skal beskattes, og at dette håndteres med dagens regelverk uten å innføre nye regler som rammer på måter som ikke er tiltenkt.

Dagens regelverk gir skattemyndighetene mulighet til å skattlegge både selskap og aksjonær for privat bruk av selskapets midler, som en bolig eller en fritidseiendom. Fordelen settes til antatt markedsleie for perioden eiendommen er tilgjengelig for aksjonær. På toppen legges det til tapt avkastning på kapitalen. Dette er fordelen som selskapet må svare 22 prosent skatt for før aksjonæren belastes utbytteskatt på 37,84 prosent, totalt over 50 prosent.