Regjeringen vil innføre exitskatt basert på forslaget fra 20. mars i år. Minimumsbeløpet det skal beregnes exitskatt for økes fra 500.000 til 3 millioner kroner. Dette gjøres som et bunnfradrag. Men der det gis gave til barn i utlandet senkes terskelen kraftig til bare 100.000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt. Det siste skjer ved overføring av aksjer til en mottager bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
I tillegg endres reglene for beregningen av utflyttingsskatten ved at det som skal være gjenstand for beskatning er verdiendringen som har oppstått har vært bosatt i Norge. Dermed utelates verdiendringen som har skjedd før innflytting til Norge. Derimot skal ikke verdifall etter utflytting kunne redusere utflyttingsskatten.
Går for langt
– Utfordringen er at reglene antakelig går for langt siden en ønsker å beskatte ikke realiserte gevinster før aksjene har blitt solgt, noe tysk Høyesterett har slått ned på, sier skatteadvokat Daniel Herde i Deloitte.
Tysk dom indikerer at foreslåtte endringer i norsk utflyttingsskatt kan være EØS-stridig, ifølge Herde.
– En lager i realiteten en uforholdsmessig skattemur. Utflyttingsskatteregler er vanlige i Europa, men hvorfor Norge skal har regler som kanskje ikke står seg, er vanskelig å se. Er reglene for uforholdsmessige, er det en risiko for at hele skatten kan bortfalle (noe som skjedde med rentebegrensningsregler i strid med EØS-retten.
Deloitte har tidligere skrevet at Høyesterett kom til at de tidligere rentebegrensningsreglene var i strid med EØS-retten.
– Dette betyr også at en arveskatt blir innført, som bare trekker utflyttere, sier Herde.
KPMG-advokat Thor Leegaard er ikke det spor mer positiv:
– Det var håp om at regjeringen ville utsette utflyttingsskatten, men ikke bare har Finansdepartementet hatt tid til en gjennomgang av den store mengden høringssvar, men har også funnet tid til å finne enda flere nye forslag med ytterligere innstramminger. Etter vårt syn burde det vært gjennomført en ny høring, men realiteten er at det er få endringer som følge av høringen. Det endelige forslaget løser få av de problemene som er påpekt i høringen, og de nye forslagene gjør reglene enda mer kompliserte å håndtere, sier han.
– De nye forslagene som kommer nå innebærer også at det blir flere ikrafttredelsestidspunkt for de ulike forslagene. Etter forhandlinger med SV kan det bli enda flere, sier Leegaard.
Kraftig tilstramming
Det var i mars i år at Finansdepartementet la frem nytt forslag til exit-skatt på høring. Forslaget omhandlet nye regler for beskatning av aksjegevinster ved utflytting.
Frem til høsten 2022 var reglene slik at latente skattegevinster automatisk ble skattefrie etter fem år i eksil. En rekke av de tidligste Sveits-flyktningene flyttet fra Norge basert på disse reglene, deriblant Kjell Inge Røkke.
Brått strammet regjeringen til disse reglene. De som ikke hadde flyttet fra Norge før 29. november 2022 ble sittende med latent skattegjeld til Norge for alltid. Fordelen var imidlertid at det ikke var noen ende på skattekreditten. Man kunne skyve skatten foran seg så lenge man ikke realiserte verdiene den latente skatten knyttet seg til.
Tre betalingsplaner
Men 20. mars 2024 gjorde regjeringen en ny vri på exit-skatten. Fra denne datoen ville regjeringen at latent skatt uansett måtte betales innen 12 år etter at man flyttet fra Norge. Skatteyter fikk tre valg:
* Betale skatten i sin helhet ved utflytting
* Betale skatten i rater over tolv år
* Betale skatten i sin helhet etter 12 år, men da med tillegg av renter
Skattesatsen skulle være på 37,84 prosent, lik dagens skattesats på utbytte. Exit-skatten skulle omfatte latente gevinster på aksjer overstigende 500.000 kroner, men også aksjesparekontoer og fondskontoer.
Nå økes denne grensen til 3 millioner kroner for at man skal få exitskatt. Hvis man derimot gir aksjer til et barn i utlandet er nedre grense 100 millioner.
Flytt tilbake - men ikke dø
Regjeringen sørget imidlertid for å gi en gulrot til dem som vurderte å flytte tilbake. Skulle man nemlig velge å flytte tilbake til Norge innen 12 år bortfalt hele exit-skatten, og man ville få refundert det man eventuelt hadde betalt.
Det som derimot ble kritisert særlig hardt var at personer som skulle være så uheldige å dø mens de bodde i utlandet fikk utløst sin exit-skatt umiddelbart. Det ville dermed medføre at arvinger måtte betale exit-skatten i sin helhet selv om aksjene skatten var knyttet til ikke var realisert, og uavhengig av om de selv ville flytte tilbake til Norge.
Denne bestemmelsen er nå hensyntatt i statsbudsjettet for 2025, slik at exitskatten ikke forfaller ved død.
Når exit-skatten eventuelt skulle vedtas vil den ha virkning fra 20. mars 2024.
