Geopolitiske spenninger og politisk uro skaper betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen, skriver Finanstilsynet i sin rapport Finansielt utsyn.

«Konflikter og omfattende handelsrestriksjoner kan gi høyere priser, svekke grunnlaget for økonomisk vekst og øke faren for finansielle kriser. Usikkerheten gjenspeiles i liten grad i finansmarkedene. Høye aksjepriser, lave risikopåslag i obligasjonsmarkedene og gjennomgående lav volatilitet i markedene tyder på forventninger om lave renter og stabil økonomisk utvikling», heter det.

De trekker frem at statsgjelden i mange land nå øker fra et allerede høyt nivå. 

«Høye ambisjoner om grønn omstilling og styrking av forsvaret, samt en aldrende befolkning, gjør det krevende å redusere de løpende underskuddene i offentlig forvaltning», skriver Finanstilsynet.

Offentlig gjeld, som utgjorde i overkant av 60 prosent av globalt BNP i forkant av finanskrisen, anslås av IMF å kunne utgjøre mer enn 100 prosent av globalt BNP i 2030. 

«Utviklingen er i hovedsak drevet av økt gjeld i Kina og USA. Det er bekymring for at ytterligere gjeldsoppbygging kan føre til høyere langsiktige statsrenter og redusert finanspolitisk handlingsrom i mange økonomier», påpekes det.

Lave renter og lettelser i utlån

Her hjemme peker Finanstilsynet på høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser som de viktigste sårbarhetene.

«Gjelden i norske husholdninger har de siste par årene avtatt målt som andel av disponibel inntekt, og kredittveksten er moderat. Gjeldsbelastningen er likevel fortsatt høy, og Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at mange låntakere tar opp store lån sett i forhold til egen inntekt og boligens verdi», skriver de, og påpeker at lavere renter og lettelser i utlånsreguleringen vil kunne gi ytterligere vekst i boligpriser og husholdningsgjeld framover.

Til tross for et kraftig økt rentenivå er det samlet sett få tegn til alvorlige gjeldsbetjeningsproblemer for de norske husholdningene.

«Andelen misligholdte lån i personmarkedet har økt de siste årene, men er fremdeles lavere enn før pandemien. Utviklingen må ses i sammenheng med at aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe, med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet», skriver Finanstilsynet.