USA har det mest likvide verdipapirmarkedet i verden, mye takket være en enhetlig struktur og effektiv organisering. I Europa, inkludert Norden, står vi overfor et mer fragmentert kapitalmarked som kompliserer og fordyrer handel og oppgjør.
I september ble rapporten «The Future of European Competitiveness», også kalt «Draghi-rapporten», publisert. Den peker på svak europeisk produktivitetsvekst og økende avstand mellom europeisk og amerikansk BNP. Fragmentering i det europeiske kapitalmarkedet er en av årsakene til dette. Det bidrar til lavere tilflyt av sparekapital og begrenset økonomisk vekst gjennom risikokapital.
I Europa har vi i dag rundt 22 børskonsern med 35 regulerte markeder for aksjenoteringer, 18 clearinghus og 22 oppgjørssentraler. Til sammenligning har USA to dominerende børser, ett clearinghus og én oppgjørssentral. Konkurranse i finansinfrastruktur er følgelig sunt, men fragmenteringen i Europa øker kostnadene og kompliserer markedet. Den amerikanske infrastrukturen fremstår mer effektiv og kostnadsbesparende.
Også i Norden er verdipapirmarkedet fragmentert. To internasjonale børsgrupper deler i praksis markedet mellom seg når det gjelder noteringer og handel. Tre internasjonale sentrale motparter clearer det nordiske markedet før handelen gjøres opp gjennom to internasjonale oppgjørssentraler. For brukerne av verdipapirmarkedet medfører dette ekstra kostnader.
Flere aktører medfører flere regelsett og prosedyrer som må håndteres. Enda viktigere er merkostnadene bankene og verdipapirforetakene får gjennom tekniske kostnader til parallelle konkurrerende systemer gjennom hele verdipapirkjeden.
Internasjonale investorer påpeker verdien av en enkel helhetlig infrastruktur. De anfører at Norden i all hovedsak oppfattes som ett marked med felles investeringsmandat for området. Infrastrukturen burde gjenspeile dette.
Myndighetenes oppgave blir å tilrettelegge for effektivisering og muligheter for konsolidering, men de kan neppe tvinge frem fornuftige sammenslåinger
Motargumentet mot konsolidering er at flere aktører kan skape konkurranse og er gunstig for priser og produkter. Det nordiske markedet er nok på mange måter mer komplementært enn konkurrerende. Konkurransen finnes i større grad utenfor Norden, og tilbakemeldinger fra markedsaktørene er at nordisk konsolidering vil være mer markedsnyttig i stedet for et fragmentert marked.
EU har lenge jobbet med en kapitalmarkedsunion (CMU). Likevel gjenstår det mye for å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. Det norske myndigheter burde ha høyt på agendaen er stabile og gode rammevilkår og raske effektive prosesser for å implementere regelverk fra EU.
Myndighetenes oppgave blir å tilrettelegge for effektivisering og muligheter for konsolidering, men de kan neppe tvinge frem fornuftige sammenslåinger. Dette fordi de fleste finansielle infrastrukturselskapene i Europa er privatiserte gjennom de siste 25 årene. I dag er disse ofte store børsnoterte konsern. Oss selv i Euronext inkludert.
Grunnlaget til forretningsmodellen for Euronext er et konsolidert europeisk verdipapirmarked. I dag opererer vi syv europeiske børser, fire oppgjørssentraler og et pan-europeisk clearing-hus. Handel er allerede harmonisert gjennom det felles handelssystemet Optiq, med felles regler og prosedyrer.
Frem til 2027 skal vi fokusere på å redusere fragmenteringen på oppgjørssiden gjennom et felles oppgjørssystem. Euronext clearing er allerede en av Europas viktigste sentrale motparter, men vil bli ytterligere harmonisert og trolig lansert i ytterligere europeiske markeder i tiden fremover. Det er likevel ikke slik at Euronext alene kan redusere fragmenteringen i Europa.
Nylig så vi at DNB Markets kjøper Carnegie, en tydelig nordisk konsolidering som vi følger spent med på. Jeg tror flere slike konsolideringer er nødvendig for å sikre nordisk og norsk konkurransekraft. Jo mer effektivt markedet er, desto større er den samfunnsøkonomiske gevinsten. Dette gir flere investeringsmuligheter, særlig for små og nystartede virksomheter, noe som igjen fører til økt sysselsetting og vekst. Dagens fragmentering fremstår uheldig, og dette må også prioriteres i Norden – slik det allerede er høyt på agendaen i Brussel.
Jeg tror dessverre at fragmenteringen i Norden vil vedvare og endringer ta lang tid så lenge majoriteten av markedsaktørene aksepterer dagens situasjon. Amerikanske aktører profitterer på tilstedeværelsen i Norden og Europa, uten å se at de har incentiver til å bidra til å redusere fragmenteringen eller støtte opp om en europeisk kapitalmarkedsunion. Da er det opp til markedet å gi uttrykk for hvordan de ønsker at det finansielle økosystemet skal se ut.
Øivind Amundsen
Adm. direktør i Euronext Oslo Børs
