Det blir borteseier for svenskene, fordi ISK gjør det mer attraktivt for svensker å investere i svenske bedrifter enn for nordmenn i norske.
Men før vi går inn på kampen, hvorfor er det viktig for Norge å tilby en konto som gjør det enklere og gunstigere for folk å investere? Svaret er enkelt: Det motiverer flere nordmenn til å investere i norske virksomheter og bidra til verdiskapning. Samtidig gir det en kraftig gulrot for langsiktig sparing. Når flere får muligheten til å investere, får bedriftene mer kapital til å vokse, og folk får bedre muligheter til å bygge en buffer eller økonomisk frihet. Det er vinn-vinn for både privatpersoner og samfunnet.
Så var det kampen. På hjemmebane spiller det norske laget med Aksjesparekontoen (ASK), en populær løsning som lar deg kjøpe og selge aksjer og fond med utsatt betaling av skatt. Skatten på gevinster betales først når du tar ut penger fra kontoen.
Svenskene spiller på bortebane med Investeringskontoen (ISK). Når markedet er i vekst, blir kampen fort avgjort i deres favør. For mens nordmennene må betale en kapitalskatt på hele 37,84 prosent på gevinster og utbytte når gevinsten realiseres, stiller svenskene med en helt annen taktikk gjennom ISK.
Med ISK betaler de nemlig ingen kapitalskatt ved realisering av gevinster eller utbytte. I stedet betaler de en årlig skatt på rundt 1 prosent av gjennomsnittsverdien på kontoen som varierer med gjeldende styringsrente. Det gir en forutsigbarhet som ASK mangler.
Vinneraksjene nordmennene investerte i kan fort gi dagen-derpå-stemning når skattemeldingen kommer. En bekymring Medelsvensson slipper, fordi ISK-skatten er den samme, uansett gevinst. Sparingen blir mer forutsigbar, og hvis investeringene går bra, mer lønnsom.
Svenske privatpersoner eier 11,7 prosent av verdiene på svenske markedsplasser – over dobbelt så mye som i Norge
For å illustrere hvorfor svenskene vinner, la oss si at det norske laget investerer 100.000 kroner i aksjer og fond gjennom ASK. Når de bestemmer seg for å ta ut pengene i januar året etter, har verdien steget til 120.000 kroner. For gevinsten på 20.000 kroner, må nordmannen betale cirka 7.600 kroner i skatt, og sitter igjen med om lag 112.400 kroner.
I januar investerer også det svenske laget 100.000 kroner i aksjer og fond, men da gjennom ISK. Når pengene tas ut i januar året etter, har verdien steget til 120.000 kroner, og laget sitter igjen med rundt 118.900 kroner, cirka 6.500 kroner mer enn nordmennene.
Svenskene betaler kun 6 prosent skatt av gevinsten, mot hele 37,84 prosent for nordmenn.
Som om ikke ISK var attraktiv nok, får svenskene en nyttårsgave som gjør ISK enda bedre. Fra 2025 kan nemlig svenskene juble over nye ISK-regler som gir 100 prosent skattefrihet på de første 150.000 kroner investert via kontoen. Investorer slipper den årlige skatten på 1 prosent opp til dette beløpet, mens skatten fortsatt gjelder for beløp over 150.000 kroner. I 2026 blir nivået ytterligere hevet til 300.000 kroner.
Ved å tilby skattefordeler som gjør investeringer enklere og mer forutsigbare, har Sverige gjennom ISK oppmuntret private investorer til å investere i svenske aksjeselskaper i volumer vi ikke kan drømme om her hjemme. Dette gir bedrifter, spesielt små og mellomstore, lettere tilgang til kapital de trenger for å vokse.
Den svenske modellen har åpenbart påvirket svenskenes investeringsvilje. Ifølge AksjeNorge eier 9 prosent av Norges befolkning aksjer, tilsvarende 5 prosent børsverdien. I Sverige eier 1,9 millioner privatpersoner aksjer , noe som utgjør 18 prosent av befolkningen. Tall fra Statistikmyndigheten SCB viser også at svenske privatpersoner eier 11,7 prosent av verdiene på svenske markedsplasser – over dobbelt så mye som i Norge. Med gunstige aksjespareordninger, er det ikke overraskende at svenskene sparer mest i Norden.
Skal vi slå svenskene, må vi få ASK i like god, eller i enda bedre form enn ISK. På den måten støtter vi bedre opp om norsk næringsliv, og gjør det enklere for småsparere å få pengene til å vokse. Her må finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på banen. Hvis ikke bør vi koble på VAR.
Sebastian Martens Harung
Adm. direktør og grunnlegger av Kameo, tidligere målvakt i Skeid
