Nedturen i Europas aksjemarkedet fortsatte tirsdag. Den brede Stoxx 600-indeksen tapte 0,5 prosent, mens Milan-børsen var ned med 1,4 prosent. En utfordring er at de lange rentene har økt betydelig på begge sider av Atlanterhavet. Ved firetiden betalte tiårige amerikanske statsobligasjoner 4,39 prosent, mens tilsvarende i Frankrike var 3,03 prosent. Dette er opp fra henholdsvis 3,60 og 2,80 prosent rundt midten av september.

Det hjelper ikke at nedturen i Tysklands økonomi blir stadig verre. En spørreundersøkelse gjennomført av Ifo Institute viser at stemningen i landets næringsliv i desember falt til det laveste nivået siden mai 2020, da coronaviruset herjet som verst. Svekkelsen var dessuten uventet; økonomene hadde sett for seg null endring fra november. Det sure humøret skyldtes hovedsakelig økt pessimisme, særlig i industrisektoren.

I USA fokuserer investorene på Feds rentemøte den 18. desember. Et kutt på et kvart prosentpoeng regnes nå som 95 prosent sannsynlig. Et større spørsmål er hvilke signaler som vil gis, når det gjelder fremtidige beslutninger. En samlet senking på enten et kvart eller et halvt prosentpoeng i 2025 anses nå som det mest trolige scenarioet. Den pengepolitiske stimulansen blir i så fall mer beskjeden enn det markedet så for seg for bare en uke siden. Da ble kutt på i alt 0,5 eller 0,75 prosentpoeng priset inn.

Også de amerikanske børsene var noe ned tirsdag ettermiddag. Dow Jones-indeksen har nå sunket i ni handelsdager på rad, noe som ikke har skjedd siden 1970-tallet. Legemiddelprodusenten Pfizer fikk imidlertid et kursløft på nesten 4 prosent. Ledelsen fortalte at neste års inntjening per aksje trolig blir i nabolaget 2,80-3,00 dollar. I snitt hadde analytikerne spådd 2,88 dollar per aksje. Pfizer forsøker fortsatt å tilpasse seg en verden med mindre coronafrykt, og etter at pandemien ble avblåst har konsernet tatt grep for å krympe både kostnadene og gjelden.