Finanspressen skriver mye om hvor fremragende børsåret 2024 var. Årsaken er imidlertid at et par amerikanske indekser gjorde det svært bra, heller enn at pilene pekte til himmels over hele verden.

S&P 500 og Nasdaq 100 la på seg henholdsvis 24 og 30 prosent, hovedsakelig fordi en håndfull teknologigiganter har voldsom medvind nå. Brikkeprodusenten Nvidia, som drar nytte av skyhøy etterspørsel etter AI-relaterte komponenter, nær tredoblet aksjekursen. For Google-eieren Alphabet ble oppturen på 38 prosent, mens Netflix og Metas kursløft utgjorde henholdsvis 92 og 70 prosent. Amazon steg på sin side med 48 prosent.

Et fellestrekk ved vinnerne er at de utkonkurrerer lokale bedrifter på alle kontinenter, og at de ofte har unike konkurransefordeler. For eksempel ser mange mennesker nå på YouTube og Netflix, i stedet for på lokale TV-kanaler. Samtidig handler de på Amazon i stedet for i lokale butikker. 

De store teknologiselskapene tjener også på at de ofte kan unngå både beskatning og merverdiavgifter. Ofte flytter de mesteparten av overskuddet fra for eksempel Tyskland til skatteparadiser, gjennom å betale datterselskaper der for bruken av viktig teknologi.

Alt dette bidrar til en global «vinneren tar alt»-økonomi, ikke bare internasjonalt, men også i USA. Det er et tankekors at Russell 2000, som inneholder 2000 mindre amerikanske selskaper, bare steg med 10 prosent i 2024. I motsetning til S&P 500 og Nasdaq er denne indeksen fremdeles lavere enn toppene fra 2021, tross all optimismen rundt Trumps skattelettelser og deregulering.

Heller ikke Europas børsutvikling har gitt grunn til spontane gledesutbrudd. Både den brede Euro Stoxx 600-indeksen og Londons FTSE 100 er opp med mindre enn 6 prosent, og franske Cac 40 har faktisk tapt godt over 2 prosent.

I Japan må Nikkei 225s økning på 19 prosent sees i sammenheng med en dramatisk valutasvekkelse. Målt i dollar utgjør Tokyo-børsens opptur 7 prosent.