Det brygger opp til krig i bank-Norge
En rapport fra Sparebankutvalget skapte oppstandelse i bank-Norge mot slutten av fjoråret. Like etterpå kom Finansdepartementet. Det er bare å finne frem popkornet, skriver Ole-Andreas Grenstadbakk.

La oss ta den første nyheten først. I rapporten fra Sparebankutvalget ble det foreslått, blant mye annet, å fjerne muligheten for å betale kundeutbytte fra samfunnskapitalens andel av overskuddet til sparebanker. For de ni sparebankene som har innført kundeutbytte, vil dette selvsagt ha stor betydning om det skulle bli vedtatt. Men minst like interessant, er hvordan aktørene som ikke har kundeutbytte har agert. I banknæringen har det vært en årelang tradisjon for å stille seg bak dem som rammes av regelendringer fra myndighetene, eller stille seg nøytrale hvis man er uenig.
I arbeidet med rapporten har de bankene som ikke har mulighet til kundeutbytte hverken stilt seg bak eller erklært seg nøytral, men heller jobbet aktivt for å sørge for at sparebanker fratas muligheten. Dette bryter med kutymen som har vært å kjempe for sin egen sak, og ikke legge seg opp i rammevilkårene til de andre bankene. På lang sikt kan dette få konsekvenser når bankene igjen skal fronte felles sak for bransjens rammebetingelser. Dette gir dermed Y-aksen; kampen mellom banker med og uten kundeutbytte.
Den andre nyheten som sprakk noen uker etterpå, var at Finansdepartementet vedtok å endre kapitalkravene for norske banker. Kapitalkravene sier noe om hvor mye kapital bankene må ha til enhver tid, altså hvor mye egenkapital det skal være bak hver utlånt krone. Men, avhengig om man er såkalt «standard-bank» eller «IRB-bank», er det forskjell på hvor mye risikovekting et boliglån skal ha i kapitalkravsberegningen.
Kort oppsummert var endringen til gunst for små- og mellomstore banker som bruker standardmetoden, og til ugunst for de store bankene som bruker interne risikobaserte modeller (IRB). Rett etter at nyheten kom, ble LinkedIn teppebombet med innlegg hvor banksjefer i små- og mellomstore banker hadde tatt det obligatoriske selfie-bildet utenfor Løvebakken hvor de smiler etter å ha møtt sin representant på Stortinget. Og med dertil egnede kommentarer og tomler opp. Dette gir dermed X-aksen; kampen mellom standard-banker og IRB-banker.
Hvis vi tegner opp de to aksene, får vi fire kvadrater hvor vi kan plassere de ulike bankene basert på hvilke preferanser de vil ha i debatten; for eller mot kundeutbytte og standard vs. IRB. For eksempel så vil Sparebanken Vest og Sparebank 1 Østlandet danne felles front i begge kampene, både for kundeutbytte og IRB. Det interessante vil være at noen av bankene vil skifte koalisjoner ut fra hvilken sak det er snakk om.
Når det er snakk om kundeutbytte vil Sparebanken Vest og Sparebank 1 Sør-Norge stå på hver sin side, mens de vil danne felles front for IRB. Normalt har dette ordnet seg helt fint gitt bankenes årelange tradisjon for å løse slike problemstillinger, men det vil bli interessant å se dynamikken gitt det som har skjedd i Sparebankutvalget og deres arbeid. For alle oss som har eksponering mot banker, så er det bare å logge seg inn på LinkedIn, finne frem popkornet og kose seg utover våren og sommeren. Her blir det intriger, trolig noen bryllup og kanskje en gravferd.