– Vi kommer ikke til å røre selskapsskatten på 22 prosent. Det er viktig for investeringene i næringslivet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra talerstolen på NHOs årskonferanse onsdag formiddag.
Forslaget om å øke selskapsskatten som kompensasjon for å kutte i formuesskatten har vært trukket frem av andre, nettopp for å redusere forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske investorer.
Erna Solberg tok til orde for nettopp dette i sin bok «Veien videre», som kom ut i fjor. Solberg ville øke selskapsskatten fra 22 til 24 prosent i bytte mot redusert formuesskatt.
Torviks mindretall
– Dette indikerer at Arbeiderpartiet ikke vil gjøre noe med formuesbeskatningen, men heller beholde den særnorske beskatningen, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.
Torvik-utvalget hadde nettopp dette temaet oppe til diskusjon i sin sterkt kritiserte rapport, som umiddelbart ble lagt i skuffen av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Utvalget pekte på at en høyere effektiv selskapsskattesats enn andre land vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i næringsvirksomhet Norge, og at dette dermed vil tale for å holde satsen lav. Utvalget mente imidlertid ikke at satsen bør bli så lav at Norge blir en pådriver i den internasjonale skattekonkurransen. Utvalgets flertall konkluderte dermed med at det ikke ville endre selskapsskattenivået vesentlig.
Torvik-utvalget var ofte delt, og det gjaldt også dette temaet. Et mindretall på tre mente at det var rom for å endre nivået på selskapsskatten, og foreslo, som Solberg, at selskapsskattesatsen økes fra 22 til 24 prosent samtidig som skatt på eierinntekter reduseres.
Internasjonal trend snur
– Fordelen med å øke selskapsskatten og redusere formuesskatten er å likestille utenlandske og norske investorer i større grad. Jeg forstår Solbergs tankegang, og det er en interessant tanke, sier Espen Ommedal.
– Det har vært en internasjonal trend om lavere selskapsskatt. Storbritannia skulle til og med kutte sin skatt fra 19 til 17 prosent, men nå går de i stedet til 25 prosent. Fokuset på å redusere selskapsskatten er dermed redusert, og 22–23 prosent ser ut til å bli normen videre.
– Med en skattesats på 23 prosent vil vi fortsatt være konkurransedyktige internasjonalt, og jeg ser ikke at det vil skape endring i forhold til stabilitet, men om det er behov for det, i og med at den norske stat ikke trenger penger, er en annen sak. Men hvis du skal tenke deg en nøytralitet er det en OK byttehandel.
– Det som er viktigst for internasjonale investorer er stabilitet knyttet til at midler kan flyte internt i konsernet gjennom fritaksmetoden slik at det ikke er særregler som gir skattelekkasjer. Om man betaler 22 eller 23 prosent betyr ikke så mye, men at reglene for flyt er effektive er viktig, og det har vi i Norge i dag, sier Ommedal.
