Hmmm, ja du har nok rett i dette Milk, men samtidig må vi skille mellom finansmarkedet og det politiske. For finansmarkedet og norsk økonomi vil denne regjeringen fortsette med å være "bad news". Men dette betyr ikke at velgerne ser det på samme måte. Regjeringen har sluttet med å si at det viktigste er å få inflasjonen ned, og at renta må holdes nede. Det har antakelig funnet ut at her kommer en ingen vei. I stedet har regjeringen begynt å fokusere på hvor mye penger som deles ut til velgerne deres, enten det dreier seg om jordbruksoppgjør, revidert budsjett eller trygdeoppgjør. Endringen i regjeringens politikk har gitt litt utslag på målingene allerede. Støre begynner å klatre litt igjen. Om AP klarer å male Høyre som en trussel mot alle disse velgergruppene rundt temaene effektivisering av offentlig sektor, mindre vekt på fordeling og mer vekt på skattelette til de rike etc., så kan det hende at vinden gradvis snur. Jeg tror neste Stortingsvalg derfor kommer til å bli langt jevnere enn hva mange av oss kanskje liker å tro i skrivende stund.

Det ser som det var mye vått krutt i rentehevelsen. Så det kan vel få betydning for lakseprisen.

Du har gode analyser, det forteller meg noe nytt når jeg leser de, så jeg setter stor pris på dine bidrag.

Det fine når advokatene ser på grunnrenteskatten er at da blir det juss og ikke politikk. Dommerne må forholde seg til skrevne lover, der politikere forholder seg til gallup og politiske vinder. Tror mange politikere sliter med å skjønne skillet. Jeg vil tro at internasjonale investorer er de som vil straffe Norge hardest, dersom grunnrenteskatten blir advokatmat. Norske velgere er i stor grad styrt av misunnelse.

Det er og blir advokatmat. Problemet er at politikerne kan fortsatt bestemme hva og hvordan normprisrådet skal kunne påtvinge hele verdikjeden en tvunget pris og utgiftsstruktur. GSF, Mowi, Salamar og Lerøy kjører ett løp som SKAL fremtvinge rettsaker (har det fra sikkert hold). Problemet er den allmektige makta politikerne har i ettertid...

Jeg gleder meg til rettsakene. Pollestad og Vedum vil få problemer med å lyve seg ut av det de har sagt. Husk...grunnrenta skulle ikke ha innvirkning på noe industri på land relatert til havbruk.

Uforutsigbarheten råder!! Rentene stiger, det gjør de også på innskudd. Når markedene blir sånn passe "pissed off" vil vi få en sektorrotasjon. Kapitalen vil finne veien til sikre renter. Nå begynner flere banker å betale like mye i renter som de beste selskapene betaler i utbytte. Å dette vil bare eskalere til bankenes fordel. Når rentene på innskudd passerer årlig inflasjon, vil det bli vanskeligere for selskapene å hente kapital i aksjemarkedet. Risikoen vil bli for høy. Personlig synes jeg det er merkelig at ikke flere investorer påpeker dette.....

Til Nordnes: takk for oppmuntrende ord. Jeg har drevet med investeringer i rundt 25 år nå, og det er klart at i løpet av såpass lang tid, så samler en på seg en del erfaring og kunnskap, enten gjennom det en leser eller opplever selv. Jeg kan kanskje virke litt belærende i stilen, noe som mange kanskje opplever som litt irriterende, men det er ment i beste mening. Noen ganger kan polemikken bli litt krass, men det får gå, eller hva sier du Benny?

Til Milk: Dette er gode observasjoner. Jeg vil imidlertid påstå at mye av det du skildrer allerede har skjedd, eller er i ferd med å skje. På CNBC og Bloomberg bruker en mange ganger uttrykket "money on the sidelines". Med dette menes at investorer vandrer ut fra risikofylte aktiva som for eksempel aksjer og setter penga i "sikre" pengemarkedsfond eller statsobligasjoner.. Når renta går opp blir selvsagt gjeldsinvesteringer mer attraktivt. I Norge (andre land) gir manglende risikokapital til investeringer seg flere uttrykk.

1. Norske startups har store problemer med å reise kapital i fundingsrunder. Jeg er aktiv i dette markedet selv, og det er et vanvittig trykk av henvendelser på Linkedin profilen min etter penger fra slike selskaper. I de startup selskapene jeg er deleier i har vi klart å reise funding, men det har vært med sterk rabatt og utvanning av aksjonærene. Mange av de som søker penger må jeg dessverre skuffe. Dette er de mest risikable investeringer en kan gjøre, og jeg må si som sant er at siden formueskatten ble doblet, så har jeg mindre penger å "sløse" bort Økte rentekostnader gjør også at det å reise kapital gjennom gjeld, blir mindre attraktiv.

2. Det blir en dramatisk reduksjon i antallet IPOs. Bare spør ABG. IPO markedet har tørket fullstendig opp. Jeg tror Cava var den første IPOen i år i USA (forrige uke) I Norge har vi også bare noen enslige svaler. Vi hadde for eksempel DOf denne uken, men dette var en meget spesiell situasjon.

3. Når kapitalkostnadene går opp, så fører det gjerne til komprimerte multipler. En sier på finans-engelsk at "equity risk premia" går opp. Investorene krever en bedre pris for å kjøpe noe usikkert som kanskje gir en inntektsstrøm i framtiden. Observante lesere har sikkert merket seg at USA har gått usedvanlig bra i år, men denne boomen er idiosynkratisk knyttet til storyen rundt AI, Lederskapet drives av et usedvanlig lite antall av selskaper. Graver en litt dypere ned i indeksene finner vi selskaper med lavt prisede multipler. Det dreier seg særlig om energi- og finanssektoren, der en kan finne mange aksjer med en P/E på under 10.

For å gjøre en lang historie kort. Økte renter dreper noe av vitaliteten i økonomien, og skaper grunnlaget for en nedkjøling. Det spesielle er at det ennå ikke har ledet til en resesjon. Det er nok mange økonomer som klør seg i hodet av dette, men den kommer, den kommer. ... så kommer rentepausen, deretter kommer rentenedsettelsene, og så kommer vitaliteten tilbake, det gjør den alltid.

Jepp! Jeg skrev kortversjonen :-) Ps. Hva mener du med "idiosynkratisk" ? :-D

Det er noe som er unikt/enkeltstående knyttet til en person, ting eller fenomen. Du kan for eksempel si: Nvidias vekst på børsen er idiosynkratisk knyttet til til framveksten av AI, og dets kapabiliteter på området. Når 80 - 90 % av oppgangen på den amerikanske børsen i år er drevet av mer eller mindre 7 selskaper ("the magnificent seven") som kan knyttes til disse selskapenes fremskutte posisjon på AI, så står også utsagnet om at oppganger er idiosynkratisk knyttet til kunstig intelligens seg, selv om det ikke er 100 % riktig. Det er også noen få andre selskaper som deltar, men det blir litt borte i "oppfaret".

Hei, alle mine klakkører! Hvis dere fortsatt er oppe, så er det et kupp som foregår mot Putin. Wagner går mot Moskva. Her kan dere følge situasjonen live. https://www.youtube.com/watch?v=RvbyY2zSsDI

Dette er ikke uventet! Det positive er at Ukrainske styrker får et lite pusterom, men bortsett fra det så kan dette ende med katastrofale utfall. Hva blir Russernes svar??

Kan det som nå skjer i Russland påvirke lakseaksjer?

1. Det er stor kornproduksjon i Russland/Ukraina, kan matsikkerhet påvirke lakseprisen?
2. Kan konflikten påvirke krona negativt?

Slett ikke uventet Milk, jeg og mine rissiske venner har vært sikre på at det ville bli borgerkrig i Russland, men vi har alle trodd at dette ville skje etter et militært sammenbrudd i Ukraina. At det skjer nå var litt uventet. Uansett, dette er stort. Jeg ser på video at Prigoshin har tatt over Rostov uten kamp. Det er en video på nett hvor prigoshin sitter med Nestkommanderende i Russlands militærledelse - Yevkurov. Wagner er nå på vei inn i Voronesh. En stor by like sør for Moskva. Så hva har skjedd? Kortversjonen: Kreml krevde at Wagner måtte innordne seg militærledelsen. Det likte ikke Wagner. Så har FSB utstedt arrestordre på Prigoshin. Prigoshin tolket dette bare på en måte, som en dødstrussel. Til slutt handlet det for Wagner (Prigoshin) om hvem som skyter først. Wagner skjøt først.

Har ikke tenkt så mye på det ennå Nordnes. Men slike hendelser fører gjerne til at oljeprisen skyter i været som en "knee-jerk reaction". Andre råvarer kan bli dratt med. Generelt er dette positivt for krona. Vi får skje hva som skjer. Min spådom er at vi har gatrkamper i Moskva på Søndag/Mandag. Dette er en meget alvorlig og kritisk situasjon. Ingen vet hvor dette ender ennå..

Jeg kan lite om Russland og forøvrig øst europa. Jeg skjønner meg ikke på det politiske og de lange linjene med samfunnsutviklingen.

Tror dere virkelig det blir gatekamper i Moskva? Skjer det er det bare å kjøpe oljeaksjer....

For laks tror jeg ikke det får stor effekt annet enn kanskje valuta. Det er andre råvareprodusenter som har kompensert for tapet fra Ukraina - men det er klart dette er mer dramatisk i alle former for målestokk.

Prigoshin er rape hakke gal!! Verken mer eller mindre. Får denne mannen makt og innflytelse i Russland, tror jeg Anreassen får andre ting å tenke på en rente og aksjestigning. Harald Andreassen skjønner tydelig vis ikke alvoret i situasjonen !!

Dette er hvorfor regel nr 1 er å alltid kjøpe til minimal inngangspris, for å så selge den summen man har investert for før man evt. tar avkastning ved senere behov. Og siden man aldri kan vite hvor bunnen eller toppen ligger, er det viktigere å sette seg delmål mht. salg / kjøp.

Litt sent ute her, men jeg ble faktisk veldig positivt overrasket at de forhandlet grunnrenteskatten ned til hele 25% istedenfor 35% som var først anslått. Anser det som en stor (eller liten?) seier til Oppdrettsnæringen, dog en bekjent og tidligere NHH-medstudent som jobber innenfor næringen ikke er like blid og positiv.

Han fortalte meg her om dagen at bedriften han jobber i hadde "stoppet opp" og at bedriftseierne fortsatt var mer ivrig på å flytte til utlandet for å drive oppdrett der gitt muligheten. 25% er uansett mye bedre enn 35-40%.

Noen sekunder her i kveld var jeg inne på tanken om kanskje Washington hadde stått bak dette med
grunnrenteskatt. Men det er kanskje å dra ting litt langt.
Istedenfor en prosentsats av overskuddet, synes jeg en leieavgift burde sees etter hva provenyet bør
ligge på av omsetningen. Provenyet bør utgjøre en moderat prosentsats av omsetningen. Dermed burde
dette provenyet ha lite å si for næringen.
Næringen vil dessuten få ulike tilrettelegginger fra det offentlige på transport etc.
Samtidig burde næringen føre en politikk som er vennlig innstilt overfor det norske folk. Herunder se
til at norsk sjømat er moderat priset overfor norske forbrukere. Hjelper næringen folket, vil folket hjelpe
næringen.
Og det er nok mest aksjonærer som henger seg opp i kronekursen. Næringens marginer blir den samme
uansett valuta. Næringen må operere i den virkelige verden uansett. Næringen må venne seg til å konkurrere
og leve med normale valutakurser. Norsk sjømat vi sikkert ha en god fremtid.

Jeg tror laks er noe av det bedre en kan være i, i dagens vanskelige marked. Laks er vel på mange måter en råvare og mat er noe en må ha også i vanskelige tider.

Min frykt er en inflasjon som kan komme ut av kontroll, etter mye pengetrykking, de siste årene. Politikere velger for oftest enkleste løsning, og i et slik perspektiv er pengetrykking og statsgjeld en lettvint løsning, med mindre politikere tvinges til vanskeligere valg. Ukraina er vel et unntak der politikere må ta krevende beslutninger.

Etter min oppfatning minner mye om tiden 100 år tilbake da en hadde Weimarrepublikken. Weimarrepublikken er navn på den første fellestyske republikken, som eksisterte fra 1919 til 1933. I 1918 fikk vi Versailles freden, 90 år senere kom Lehnann Brothers konkursen som medførte lav rente med etterfølgende gjeld, både privatgjeld og statsgjeld. Så kom Covid19 som medførte mer eller mindre nedstengte samfunn i et år eller to. Også her ble det mye pengetrykking, siden folk naturlig nok fikk penger til livsopphold i nedstengte samfunn.

Til Milk: Du har rett angående Andreassens analyser. Poitisk ustabilitet i Russland bidrar isolert sett til økte risikopremier, ikke mindre. De økte premiene kommer ikke primært gjennom de økonomiske kanalene (handel og finanstransaksjoner), fordi Russland betyr veldig lite for vestlig økonomi for øyeblikket. Premieveksten kommer gjennom politiske og psykologiske kanaler: dårligere sentiment som følge av usikkerhet og frykt. Vi skal huske på at selv om situasjonen ligner litt på 1918 - 1922, så er det en forskjell nå, Russland har atomvåpen. Wagner gruppen var bare noen få kilometer fra et “atomvåpenlager”. Om dette hadde vært målet, kunne situasjonen blitt mye farligere. Tror mange vestlige ledere trakk et lettelsens sukk i går, for selv om en ikke liker Putin, så er han tross alt bedre enn sammenbrudd og kaos.

Jeg vil også advare alle som tror at dette bare var en enkeltstående hendelse. Vi kommer før eller siden til å få noe av det samme, eller noe som ligner. Alle “oligarker” vil bruke tiden framover til å styrke sine egne sikkerhetsstyrker, de russiske soldatene langs fronten er splittet i ulike fraksjoner, opprørsstemmnning brer seg i provinsene etc. Misnøyen vil bare øke framover som en følge av dårligere økonomiske tider og mer likstabling i Ukraina. Wagners grep viste hvor svak Putins stilling var. I en bysantinsk statstradisjon avler svakhet på toppen, mer intriger og maktkamp hos potentatene nedenfor. Dette var således bare det første skuddet i det som må komme, og ikke noe som er avverget.

Til Nordnes: Diversifisering er den eneste gratis lunsjen en får i markedet. Laks utgjør vel bare 3 % av porteføljen min nå. Støre og Vedum sørget for det. Laks er et helt greit sted å være, fordi det er en sekular vekstnæring. Andre næringer er teknologi og helse.

“Historien gjentar seg aldri, men noen ganger rimer den” (Mark Twain). Jeg synes ikke dagens situasjon minner så veldig mye på Weimar-republikkens problemer. Mye av årsaken til pengetrykkingen under Wemartiden skyldtes de store krigsskadeerstatningene som tyskerne ikke klarte å betale ut av lomma. En var nødt til å bruke seddelpressa. Høy inflasjon er en sak, men det er tross alt ikke hyperinflasjon i dag. Tyskland er også et land med helt andre “vaner” i dag enn den gang. Landet har en helt annen “plass” i verden, samtidig som det har etablert en demokratisk sedvane for hvordan en løser utfordringer.. Weimarrepublikkens svake institusjoner ble til slutt dens bane.

Så var det dette med pengetrykking generelt. Her har du fullstendig rett. Pengetrykking av en slik karakter vi har sett det siste tiåret fører før eller senere til høy inflasjon. Det er dette vi står midt oppi nå. Dessverre finnes det bare en løsning. Systemet må saneres. Derfor får vi økte renter og avdempet vekst. Dette tar knekken på pengemengdeveksten. Hvis du ser på målet for pengemengdeveksten M2 i USA, så ser du at veksten har vært negativ ganske lenge nå. Når dette måltallet holdes så negativ som det vi ser i dag, så leder det til slutt til en resesjon. Til slutt er det resesjonen som tar knekken på inflasjonen eller de problemene som pengetrykkingen var med på å skape.

mofs; Jeg tror vi snakket litt forbi hverandre, og det var nok utydelighet fra min side.

Hvis det er Tyskland du tenker på er jeg enig i, sitat; « Jeg synes ikke dagens situasjon minner så veldig mye på Weimar-republikkens problemer…. Weimartiden skyldtes de store krigsskadeerstatningene som tyskerne ikke klarte å betale ut av lomma.»

Jeg tenkte ikke Tyskland som sammenlignbar med Weimarrepublikken, men derimot USA. Min tanke er at USA er et land som kan ha fellestrekk med Weimarrepublikken. USA inngikk i sin tid en avtale med Saudi Arabia der USA støttet kongefamilien, i bytte mot at olje ble handlet i dollar. Derav ordet «petro dollar» Det medførte at etterspørselen etter dollar ble kunstig høy, og amerikansk statsgjeld har senere blitt for høy. Så fikk en Lehmann Brothers, lav rente og Covid som også økte pengetrykkingen.

For 100 år siden var Tyskland motoren i Europas økonomi og og tyskerne liker stabilitet. For tyskere er stabilitet det viktigste av alt. Tyskland (BRD) og Japan ikke hadde forsvar etter 2. v krig og tysk og japansk industri fikk sterke økonomier. Tyskland er vel motoren i Europas økonomi i dag også.

USA er motoren i verdensøkonomien, men de har brukt mye penger og høy statsgjeld. Derfor føler jeg en viss likhet mellom det som skjer i dag og Weimarrepublikken for 100 år siden. Så «Weimarrepublikken» er idag på andre siden av Atlanteren. Om statsgjeld kommer som en følge av avtalen i Versalles freden, covid, finanskriser, så sitter en med samme resultat; gjelden blir til slutt uhåndterlig og må tilbakebetales.

Hva hvis etterspørselen etter dollar faller?

Problemet med å bruke Weimar som eksempel Nordnes er at det umiddelbart skaper assosiasjoner til forløperen for han du vet. Mange amerikanske opinionister, intellektuelle, politiske kommentatorer er bekymret for det amerikanske demokratiet Jeg synes kanskje bekymringene rundt dette er litt "overblown!, men det kan være problem at den amerikanske politiske eliten, også utgjør den økonomiske eliten i stor grad. Mye tyder på at dette "oligarkiet" skaper en del politisk misnøye i folket som potensielt kan lede til at eventyrere og populister plutselig kan få vind i seilene, storme fram på scenen, og utgjøre en trussel mot USAs demokratiske institusjoner. Så potensialet er til stede, men det betyr ikke dermed at det vil skje, i alle fall ikke snarlig.

Hyperinflasjjon er det hvertfall ikke i USA. Inflasjonen var rundt 4 % ved siste måling, noe som er lavere enn i Norge. Kjerneinflasjonen var noe høyere, men også den lavere enn i Norge.

Mange er bekymret for USAs statsgjeld i Norge. Kanskje mer enn amerikanerne selv, og det til tross for at amerikanerne er ekstremt selvkritiske. USAs statsgjeld er ca. 130 % av BNP. Ja, dette er høyt, men det har vært høyt før også, som for eksempel etter den 2. verdenskrig. Per i dag har ikke USA noen problemer med å funde seg i obligasjonsmarkedet.

USAs stilling som økonomisk supermakt, bidrar til at det kan ta seg friheter som mange andre ikke kan. Dollaren er en global oppgjørsvaluta og det er høy etterspørsel etter amerikanske aktiva. Selv har jeg kjøpt masse amerikanske aksjer de siste årene, ikke så mye norske.

Så til spørsmålet ditt om dollarens stilling er truet. Svaret på dette er et klart nei. Vi vil fortsatt ha king dollar i uoverskuelig framtid. Når det er sagt, så har det aldri vært gitt at et imperium har sittet alene på tronen gjennom historen. Imperier vokser og faller. Mange tror jo at Kina vil aksle lederrolen når vi nærmer oss 2050. Vi får se hvordan det går.

Dette er til å bli deprimert av. SALM er nå nede i ca. 415,-. Jeg ser det er teknisk støtte på litt over 400,-,, men herregud ... det er jo utrolig lavt. Skal vi virkelig teste det?. Mer deprimerende for meg er det at BOUV er ned 10 % bare i løpet av noen dager. Det er min klart største posisjon. For alle som har fulgt meg inn i denne posisjonen, så kan jeg bare beklage så mye. På meg virker det som markedet overreagerer på regjeringens nye regler rundt innleie av arbeidskraft. En artikkel i FA i dag sier at konsulentene blir dratt med inn i dragsuget av regjeringens arbeidsmarkedspolitikk.

Jeg tror markedet overreagerer på nedsiden, men likevel, jeg begynner å bli lei, er det i det hele tatt mulighet å drive business i Norge? På nåværende tidspunkt vurderer jeg alle mine posisjoner i Norge. Det begynner rett og slett å bli farlig å ha finansielle aktiva i Norge nesten samme hva selskapene driver med. Skal ikke selge så lenge jeg er emosjonell, men jeg skal virkelig bruke sommeren til å tenke. Det er ikke bra dette her. Det er slett ikke bra.

Vi er mange som begynner å bli lei, så du trenger ikke å beklage noe som helst!! Det er ikke enkelt å være investor i disse tider. Jeg har "låst" mye kapital hos min bank på 4% i ett år. Har fått gode utbytter med ELK på topp i så måte. Jeg tenker vi er i en vanskelig syklus akkurat i disse tider. Har ikke kjøpt aksjer i nye selskap siden pandemien, kun snittet ned i eksisterende portefølje. Mulig jeg holder på å bli "gammel" i gamet, men alt virket mye enklere før...Det var lett å bygge formue etter jappe tiden. Vi som hadde tørt krutt da, har vel bare kruset videre på oppturen... Nå virker alt mye mer uforutsigbart.... Valuta, kronekurs og renter som vil påvirke KPI som igjen vil styre alt som omhandler industri.... Det er snart bare havbrukssektoren som vi kan regne med som en fremtidig industri som kan kapitalisere seg år over år :-)

Forhåpentligvis er bunnen nådd. Er ikke lenge til vi får en mer næringsvennlig regjering heller. :) Svak krone vil uansett styrke eksport-selskaper som SALM og vil gjøre aksjene billigere for utenlandske investorer å kjøpe. Har vanskelig for å se noen høy risiko her.

Ellers enig at det er lite som frister bortsett fra lytteposter i norge, men det som skremmer meg er om krona plutselig snur og blir sterkere. Da hadde det vært dumt å sitte med kun euro og usd-baserte aksjer.

Tror uansett at tid i markedet slår det å "time" markedet. Er ikke helt enig i den når det kommer til oslo børs, men i en ekspanderende industri som oppdrett vil det nok stemme. Klima gjør det jo vanskeligere å dyrke mat på fastlandet. Man kan også komme med det argumentet om temperatur i havet, men en enkel løsning der er jo fastlandsoppdrett.

Veldig bra innlegg. Jeg er enig med deg i at det er vanskelig å finne selskaper som compunder over tid på Oslo børs (dvs. stemmer overens med munnhellet "time in the market...). Årsaken er selvfølgelig at de fleste selskapene er sykliske, og du har en overvekt av energiselskaper. Disse aksjene fungerer bare toppen 3 år av gangen, så begynner de å trå vannet, før de tar en katastrofal dupp. I tillegg drives mange av disse selskapene med høy gjeld, og når markedet først butter, så går ofte selskapene i vifta. Det er mange eksempler på dette: Fred Olsen Energy, Farstad Shipping, Seadrill bare for å nevne noen. Noen restruktureres og kommer tilbake. Andre dør for godt. Oslo børs er således et fint sted for spekulanter. Jeg liker ikke å investere i sånne objekter, jeg liker compundere bedre. For å finne compoundere i Norge må du lete innen noen få nisjer. Oppdrett har vært en av dem. IT-konsulenter har vært en annen. Regjeringen har derimot blokkert for mye. Derfor ser jeg ikke meg selv investere noe av dividenden min her hjemme denne sommeren. Vurderer også å kvitte meg med flere norske posisjoner. Valuta er en liten x-faktor, men jeg ser ikke kronen at kronen plutselig skyter fart oppover heller. Som jeg har sagt mange ganger før her: om du tar fram hvilket som helst kronechart på 10 års sikt eller lengre, så ser du at både bunnene og toppene blir stadig lavere. Markedsprisingen forteller meg alt jeg trenger å vite, så kan akademikerne fortsette å debattere.

Er det noen som vet hva Salmar og andre tenker rundt postsmoltinvesteringer i tiden fremover? Vil de investere mer fra Q3 og utover? Vil man ved å satse mer på postsmolt på land kunne flytte profitt fra sjø til land og dermed redusere skattbart overskudd (tenker da på lakseskatten)?

Når du snakker om postsmolt, så snakker du om laksens overgang fra barn til tenårene, eller overgangen fra ferskvann til saltvann (bare for å opplyse uinnvidde). Jeg kan ikke se at Salmar har endret sin strategi, dvs. la mer av produksjonen foregå på land pga. lakseskatten. Det enkleste for Salmar er å putte barna ut i merder som allerede ligger klare, snarere enn å bygge nye anlegg på land bare noen få meter unna. Selv om en sparer litt skatt, så tror jeg vinninga går opp i spinninga av et slikt trekk.

Ellers så jeg på SALM-chartet i dag. Da fant jeg ut at SALM har steget ca. 600 % på 10 år. De siste 5 årene har imidlertid SALM bare steget 20 %. Det er første del av chartet som bidrar til at jeg fortsatt er i SALM. Jeg synes satsningen på Island er spennende. Samarbeidet med Aker langt til havs er også interessant, selv om de ved siste kvartalsrapport meldte om forsinkelser i disse planene. Skattekostnaden reduserer selvsagt selskapets frie kontantstrøm og investeringskapasitet, men jeg tror likevel SALM har nok krutt til fortsette med å øke antall produserte enheter.

På politisk kvarter i dag bekreftet Erna Solberg at lakseskatten skulle bort. Den skulle avløses av en litt høyere selskapsskatt (mindre opakt). Alternativet var å innføre en Færøysk modell. Om dette slår til, er det selvsagt sjanse for at Salmars børsavkastning vil ligne litt mer på tidsrommet 2013 - 2018, enn de siste 5 årene. Vi får se hvordan det går.

Dersom fisken du putter i merden er større, vil den nå slakteklar størrelse raskere. Det vil si at du får utnyttet maksimal tillatt biomasse bedre. Du reduserer tiden fisken trenger i sjøen. Dersom du på X tid kan få ut 2 stk fisk i stedet for 1, vil du øke volumene. I tillegg vil mer av verdiskapningen kunne skje på land, noe som vil kunne gi redusert skatt i sjø. I hvert fall i mitt hode. I tillegg er det vel den minste fisken som har høyest dødelighet, så utsett av større postsmolt vil vel kunne redusere dødeligheten i sjø - noe som også vil være positivt for bunnlinjen.

Grunnen til at aksjene steg så mye tidligere, var vel at selskapene økte volumene - samtidig har prisene gått opp. Dersom man skal se videre vekst i aksjekurs, må man vel øke volum? Det kommer mer og mer laks på land, men hvor mange nye konsesjoner gis det for tradlaks? Antall konsesjoner begrenser vekst, og uten vekst reduseres vel multiplene. Heldigvis satser Salmar til Havs og viser tydelig hvordan de ser for seg vekst i volum over tid. De har vel estimert 150,000 tonn fra samarbeidet med Aker innen 2030. I tillegg følger Salmar med på landbasert. Jeg tror det bare er et spørsmål før de tar en jafs av et landbasert selskap. Kanskje i forbindelse med satsning i utlandet?

Du har sikkert rett i dine betraktninger. Hvor lenge fisken oppholder seg i ferskvann kontra sjø vil sikkert være et spørsmål om grensekostnadsberegninger og andre effektivitetskalkyler. Jeg regner med at SALM har kontroll på dette og får mest mulig lønnsomhet ut av driften. Lakseskatten bidrar sikkert til kalkylene rundt dette endres noe. Jeg tror riktignok ikke noe på at volumene økes, dersom fisken tilbringer mer av tiden på land. Det er selvsagt en grunn til at fisken har blitt satt ut i havet, så "tidlig" som mulig. Den vokser raskere til havs.

Vi får se om du får rett i at SALM gjør et stort oppkjøp i landbasert. Jeg ser ingen indikasjoner på dette foreløpig, men hvem vet hva framtiden bringer.

Som jeg skulle skrevet det selv :-)

Den begrensende faktoren for vekst i norsk oppdrettsnæring er gode lokaliteter - ikke konsesjoner. Dermed ved å sette ut postsmolt på en lokalitet (opp mot 1kg vs 150g) - klarer man å redusere produksjonstiden fra 14-16mnd til 10mnd. Da kan du produsere 10mnd-brakklegge 2mnd-produsere 10mnd-brakklegge 2mnd osv. Pga årshjulet man forholder seg til i forhold til utsett kan man i realiteten doble produksjonen i mange områder med samme antall lokaliteter.

Videre vekst gjennom trafikklysmodellen blir også målt ved dødelighet i sjø (allerede meldt av regjeringen at det kommer som kriterie). Dermed blir de som produserer postsmolt premiert siden den har lavere dødelighet enn klassisk smolt. Dette ser vi allerede i dag på Færøyene.

Problemet med veien videre er normpris og styrt pris av innsatsfaktorer fra staten. Det er fortsatt investeringsstopp i store prosjekter - uansett hva Vedum og Pollestad sier (se sak under).

Utdrag:

"Sinkaberghansen helt nord i Trøndelag har stoppet planer om utbygging av både settefiskanlegg og foredlingsanlegg som følge av den nye skatten. Dette er investeringer for rundt en milliard kroner.

– Det skjer ingenting. Det er ingen forskjell for oss fra før vedtaket i Stortinget, sier samfunnskontakt Ketil Rykhus.

For 2023 skal inntekten skatten beregnes ut fra være faktiske priser, men fra og med 2024 skal såkalte normpriser på laks legges til grunn. Det skaper usikkerhet.

– Med normpriser kan vi få et samlet skattetrykk opp mot 85 prosent, men vi vet ikke. Det er veldig lite sannsynlig at effekten av prisfastsettelsen blir klar før i 2025, sier Rykhus."

"På høring
Finansdepartementet vil ikke si konkret når avklaringer vil komme. Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) skriver i en epost via kommunikasjonsavdelingen:

– Finansdepartementet varslet i proposisjonen at de nærmere reglene om organiseringen av prisrådet og fastsettingen av skatteavregningspriser bør reguleres i forskrift. Departementet vil komme tilbake med et forslag som sendes på høring.

Han opplyser også at det skal etableres et uavhengig prisråd for fastsettelse av laksepriser.

Statssekretær Grimstad svarer ikke på vårt spørsmål om han er bekymret for permitteringer og oppsigelser i leverandørindustrien som følge av manglende investeringer."

https://www.intrafish.no/politikk/laksekjempenes-milliardplaner-pa-is-vi-vet-fortsatt-ikke/2-1-1474681

Vil bare understreke at jeg ikke er uenig i noe av det dere skriver. Spørsmålet om hvor lenge en holder fisken på land kontra sjø, vil være en effektivitetskalkyle. Det er godt mulig at produksjonen endres i den retningen dere nevner. Poenget må være at skattegevinstene en får ved å holde fisken på land, er større enn de negative effektene en får som følge av dette. Dette tenker jeg ikke så mye på egentlig. Regner med at SALM har kontroll på alt dette, og at jeg som aksjonær får god operasjonell effektivitet, noe som SALM alltid har vært kjent for.

Ellers kan jeg nevne at ISLAX er opp 5 % i dag. SALM eier over 50 % av dette selskapet. I alle eventyr møter helten motgang før han vinner til slutt. Kanskje dette blir eventyret om Jonas, Trygve og Salmar askeladd.

Det er en av faktorene - men problemet er at den faktoren står som X nå. Salmar og resten har kontroll på det biologiske og økonomiske på kostnadsiden. Pga normpris har de ikke kontroll på verken inntekt eller skatt. Dette har politikerne i realiteten løyet om - at grunnrenta ikke skal få influens på industri på land. Det har den jo nå, med normpris som bestemmer internpris.

Tenk deg det at hvis du bygger ett privat settefiskanlegg kan dere fritt bestemme prisen på smolten til oppdretter. Ett integrert selskap får en fast prosentsats de må forholde seg til av fortjeneste - bestemt av Støre og Vedum. Pris på alle tjenester vil variere på om man er hel integrert eller frittstående.

Dette er viktige "nøkkel" spørsmål... Jeg har stor tro på postsmolt som gir kortere tid i sjø. Det er vel litt naturlig at det er en del usikkerhet i næringen. Både politisk å rent produksjonsmessig.. Det er nå veldig viktig at næringen holder seg knallhard å viser hvem som kan oppdrett, både i praksis og rent teoretisk med alle utfordringene som er en del av videre satsning i næringen ..

Ser ikke bort fra det "mofs ! Optimismen kommer tilbake i næringen, enten dere liker det eller ikke.... :-) Alt for mange ser de korte hindringene som bla gjelder inkompetente politiker.. Alle bør lære seg å se litt mer grunnleggende på en ny næring som Norge er verdens ledende innen. Glem Jonas! han er blitt en grådig f... som tror han skal redde Norge mot et spøkelse som bare han ser, å Vedum dilter etter. Komisk hele konseptet :-)