USAs president Joe Biden lanserte i august 2022 Inflation Reduction Act (IRA) og Chips and Science Act (CSA ) for å gjenopplive aktiviteten i «rustbeltet », i tillegg til å konkurrere med Kina om produksjon av teknologien som trengs for å digitalisere og avkarbonisere USAs økonomi, ifølge Financial Times.
Gjennom IRA og CSA ble det gitt mer enn 400 milliarder dollar i skattekreditter, lån og tildelinger. Det tilsvarer om lag 4,3 billioner norske kroner. Subsidiene ble gitt for å blåse i gang utviklingen av renere teknologi, samt produksjonen av halvledere.
Blant prosjektene som har en verdi på over 100 millioner dollar, har investeringer for over 84 milliarder dollar blitt satt på vent for en periode på mellom to måneder til flere år, ifølge FTs undersøkelser.
Avisen har gjennomført over hundre intervjuer med selskaper, og statlige og lokale myndigheter for å undersøke hvordan prosjektene ligger an.
Selskapene sier dårlige markedsforhold, avtagende etterspørsel og mangel på politisk forutsigbarhet før høstens presidentvalg har fått dem til å endre investeringsplanene.
Med forsinkelsene stilles det derfor spørsmål ved om Bidens satsing på å endre industrien kan skape nye jobber og sørge for økonomisk fortjeneste for USA. I flere tiår har USA satset på «offshoring», hvor industriproduksjon gjøres i land med lavere kostnader. Den geopolitiske uroen har økt usikkerheten ved foryningskjedene.
Forsinkelsene kan også stikke kjepper i hjulene for Kamala Harris' presidentkampanje, som forsøker å bruke jobbskapingen under Biden-administrasjonen for å tiltrekke seg stemmene fra USAs blåsnipparbeidere.
Donald Trump har sagt han vil stanse IRA dersom han vinner valget i november. Det til tross for at mesteparten av IRA-subsidiene har gått til republikanske delstater.
Ukjent utbredelse
Blant de største prosjektene som er utsatt er italienske Enels solcellefabrikk til 1 milliard dollar i Oklahoma, LG Energy Solutions batterilagringsfabrikk i Arizona til 2,3 milliarder dollar, og Albemarles litiumraffineri til 1,3 milliarder dollar i Sør-Carolina.
Det viser seg også tegn på at det kan være enda flere forsinkelser enn det som er offentliggjort. Selv om mange forsinkelser og utsettelser er offentliggjort, er det flere som ennå ikke er annonsert.
Rundt en times tid fra Albemarles stillestående raffineri er bygningen hvor halvlederprodusenten Pallidus i 2023 sa det skulle flytte hovedkvarteret til og starte produksjon. Det ble gjort investeringer for 443 millioner dollar og driften skulle starte i løpet av 2023s tredje kvartal. Bygningen står fortsatt ubrukt, ifølge FT.
Noen av utsettelsene er drevet av en saktegående utrulling av CSA til halvledere, samt manglende forutsigbarhet rundt IRA-reglene.
I desember 2022 annonserte Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC) sammen med Joe Biden at TSMC ville gjøre den største utenlandske investeringen i USA noensinne, og starte chipproduksjon i Arizona. Investeringen på opp mot 40 milliarder dollar skulle blant annet bygge to fabrikker.
TSMC har siden skalert ned og utsatt byggingen av den andre fabrikken med to år.
Oslo Børs-noterte Nel Hydrogen ville også bli med på subsidiefesten og annonserte en fabrikk til 400 millioner dollar i Michigan. På grunn av usikkerhet rundt skattekreditter for hydrogen er Nel-fabrikken også utsatt.
Et annet problem er at selskaper ikke mottar de statlige subsidiene før de oppnår visse milepæler i produksjonen.
