Sentralbanksjefen i Israel, Amir Yaron, oppfordrer statsminister Benjamin Netanyahu om å gå videre med planene for statsbudsjettet for 2025, inkludert «permanente» endringer i statens finanser, ettersom landet står overfor et stadig økende budsjettunderskudd på grunn av krigen i Gaza, skriver Financial Times.
I et brev til Israels statsminister er sentralbanksjefen kritisk til at det ikke har vært noen seriøse budsjettforhandlinger på over en måned, noe som setter tidsplanen for budsjettforslaget i fare.
Yaron advarer om at slik usikkerhet undergraver Israels troverdighet i internasjonale finansmarkeder, da regjeringen må gjøre «justeringer av permanent karakter» på 30 milliarder shekel, sin tilsvarer 85 milliarder kroner, for å tette et forventet underskudd på omtrent 8 prosent av BNP.
– Betydelig tiltak
Israels militærutgifter har økt kraftig etter Hamas' terroristangrep 7. oktober og krigen i Gaza brøt ut, og det er fremdeles ingen klar slutt i sikte. Netanyahu har lovet å fortsette krigen til «total seier» mot den palestinske militante gruppen er sikret, og USA-meglet våpenhvileforhandlinger har gjentatte ganger strandet.
I brevet nevner ikke sentralbanksjefen krigen, men han presiserer at omfanget av de nødvendige justeringene er stort og ber regjeringen om å fremskynde behandlingen av neste års budsjett, skriver FT.
«Utover kutting av utgifter, vil det være nødvendig med betydelige tiltak for å øke inntektene. Det er også viktig å kombinere vekstfremmende strukturelle endringer som støtter finanspolitikken,» skriver Yaron.
Nedgradert
Israels internasjonale økonomiske posisjon fikk seg et skudd for baugen i forrige uke da Fitch nedgraderte landets langsiktige gjeld fra A+ til A, med en negativ utsikt, hvor de henviste til pågående geopolitiske risikoer og bekymringer for at Gaza-krigen kan vare inn i neste år.
I forrige uke opplyste også den britiske banken Barclays at de trekker seg fra israelske statsobligasjonsauksjoner. Det betyr at banken ikke vil kjøpe gjelden og tjene renter fra den israelske staten. Barclays vil imidlertid fortsette å fasilitere auksjonene som primærforhandler, noe som vil si at banken hjelper staten med å selge obligasjonene.
Barclays ble tidligere rangert som den tredje største kjøperen av israelske obligasjoner i auksjoner blant de 12 primærforhandlerne, men falt til 11. plass i løpet av tre måneder frem til juni.
