Etter at Japans sentralbank (BOJ) har holdt styringsrentene lave, har mange benyttet muligheten til å gjøre «carry trades», noe som har skapt stor forgjelding av det finansielle systemet.
Handelen går ut på at det tas opp lån i japanske yen som brukes til å kjøpe eksempelvis dollar eller euro. Det investeres igjen i markeder i USA og Europa, hvor den forventede avkastningen er høyere enn i Japan.
Fortjenesten i handelen kommer av at det er billigere å ta opp lån i Japan enn i land som USA og Europa.
Trusselen for investorer med carry-posisjoner kommer fra valutakursen. Skulle yenen styrke seg mot dollaren eller euroen, vil den relative meravkastningen man kan oppnå gjennom handelen krympe. Når carry-posisjonens verdi faller utløses det «margin calls» mot investorene, som kan bli nødt til å selge amerikanske eller europeiske aksjer for å dekke inn kravene mot seg.
Nå skjer det carry-investorene ikke ønsker seg: yen-styrkingen fortsetter å styrke seg. Fredag styrket yenen seg også kraftig.
For første gang siden juli 2023 koster en amerikansk dollar mindre enn 140 yen, når den mandag formiddag faller til 139,64 yen pr. dollar. Valutaen styrker seg også mot euroen, når prisen på en euro synker til om lag 155,41 yen.
Det er knyttet stor usikkerhet rundt nøyaktig hvor stort carry-markedet er. Goldman Sachs estimerte det til blant annet 20 billioner handler, mens Andreas Steno i Steno Research latterliggjorde de som prøvde å tallfeste handelen.
Kan utløse nytt fall
I slutten av juli besluttet BOJ å sette opp renten fra 0,1 til 0,25 prosent. Det var med på å utløse stor uro på børsene, da rentedifferansen mot Japan vil reduseres. Da vil det samme skje med den forventede avkastningen, og investorer kan se seg nødt til å selge aksjer for å dekke posisjonene sine.
I starten av juli i år kostet en dollar over 160 yen. Siden har blant annet BOJ bidratt til styrkingen gjennom store kjøp av yen med utenlandsk valuta.
Onsdag klokken 20 kommer Federal Reserve med sin rentebeslutning. Dersom Fed velger å sette ned renten på onsdag vil det også kunne redusere lønnsomheten i carry-handelene, og føre til enda flere margin calls.
Nå priser markedet inn et dobbelt rentekutt til intervallet 4,75 til 5,00 prosent med 59 prosent sannsynlighet. Muligheten for et enkelt kutt på 25 prosent til intervallet 5,00 til 5,25 prosent settes til 41 prosent av markedet. På lørdag var det dødt løp mellom enkelt eller dobbelt rentekutt.
Karen Harris, sjeføkonom i det globale rådgivningsselskapet Bain & Company, sa til Finansavisen forrige uke at selv om det prises inn dobbelt kutt i markedet, betyr ikke det at det vil intreffe.
– Rentemarkedets evne til å forutsi endringer har vært svak, sa Harris.
Knut A. Magnussen i DNB Markets skriver i mandagens morgenrapport at de til tross for markedets prising tror at Feds kutt blir på 25 basispunkter.
«Vi synes det er flere gode argumenter for et moderat kutt. For det første er den ingen klare tegn på oppbremsing av økonomien ennå. Økt ledighet skyldes i hovedsak at flere ønsker jobb, ikke at flere sies opp,» skriver Magnussen.
«Dessuten vil et stort kutt kunne signalisere at Fed er bakpå og dermed skape markedsuro. Det kan også bli tolket som at Fed forsøker å hjelpe demokratene knappe to måneder før valget.»
Mandag er flere børser i Asia stengt som følge av helligdager. Det gjelder blant annet Japan.
Japanske zombier
Japan har lenge fryktet deflasjon, og har derfor valgt å holde rentene lave. Det har ført til at såkalte «zombie-selskaper» har fått prege de japanske finansmarkedene.
Zombie-selskaper er modne selskaper som har vedvarende problemer med å betale gjelden sin, og hvor det ikke ventes økonomisk bedring i fremtiden. Den internasjonale oppgjørsbanken definerer det som selskaper som har lavere årlige inntekter enn renteregning.
Mange zombie-selskaper ble holdt kunstig i live av støtteordningene fra pandemien. Eksempelvis gjennom lån med lave renter.
