Fallet i amerikansk inflasjon ser ut til å ha stanset opp. Etter vedvarende fall ned til 3,2 prosent kjerneinflasjon i juli og august, tikket årsveksten opp til 3,3 prosent i september, og holdt seg der også i oktober.
Også for total inflasjon er det tilsynelatende slutt på nedgangen. I september nådde CPI-veksten 2,4 prosent, før tempoet økte til 2,6 prosent i oktober.
Månedsveksten i kjerne-CPI var 0,3 prosent, mens total CPI økte med 0,2 prosent, begge deler uendret fra foregående måned.
Lavere markedsrenter
Selv om utfallet var nøyaktig som ventet, trakk toårige amerikanske statsrenter ned med 8-10 basispunkter. Tiårsrenten falt med omtrent halvparten så mye, til 4,39 prosent.
– Det vitner om økt tro på et rentekutt i desember, mener seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
– For Fed er nå arbeidsmarkedet viktigere. Hvis ledigheten i neste måling holder seg på 4,1 prosent, kan Fed komme til stå over desemberkuttet, tror han.
– Selv heller jeg mer og mer mot at Fed kutter i desember, og så tar en pause et par måneder for å vurdere effektene av Trumps politikk nøyere. Det er deler av hans politikk som trolig vil gi lavere vekst, sier Cekov.
«Super core» ned
Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets tror markedsrentene trakk ned på grunn av detaljer i tallene, ikke helheten.
– Vi ser blant annet at «superkjerne»-inflasjonen ble litt lavere, og det er positivt.
«Super core» måler tjenesteinflasjonen utenom husleietjenester, og har vært regnet for en god indikator på den underliggende inflasjonen. Fed foretrekker dessuten PCE (Personal Consumption Expenditure-indeksen) fremfor CPI (Consumer Price Index) som indikator for inflasjonen.
– Og vi har sett noen måneder nå at PCE har havnet litt under CPI. Dagens måling kan trekke i retning av en ny måned med litt lavere PCE, tror Magnussen.
– Vi venter fortsatt et nytt kutt i desember, og så kutt igjen i januar og mars, sier Magnussen.
DNB Markets har imidlertid varslet at det trolig ville blitt to rentekutt mer med Kamala Harris som president enn med Trump.
Mest sannsynlig
Onsdag formiddag priset rentemarkedet inn litt under 50 prosent sannsynlighet for et kutt i desember. Etter CPI-tallene steg dette til omtrent 60 prosent.
Inntil like før presidentvalget var det priset inn nær 80 prosent sannsynlighet for et desemberkutt, og økt tro på høyere inflasjon utover 2025 på grunn av Donald Trumps ventede politikk bidrar åpenbart til at markedet nå venter færre kutt.
Liten effekt?
En ting er spørsmålet om hvor raskt og hyppig Fed vil kutte renten. Et annet spørsmål er hva det eventuelt ville bety for amerikansk økonomi. Nesten alle amerikanske husholdninger har lange fastrentelån på sine boliger. Dermed er det bare de som har kjøpt ny bolig eller av andre grunner har refinansiert som merker noe som helst til lavere renter på kort sikt.
Fortsatt er det ingen grunn til å refinansiere for å senke renteutgiftene. Nåværende 30-årsrente ligger på 6,4 prosent, hele 2,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittsrenten for løpende boliglån. Nesten 60 prosent av boliglånene har en rente under 4 prosent, så det skal mange nye Fed-kutt til før det lønner seg for medianhusholdningene å refinansiere.
Ifølge T. Rowe Price har rentene heller ikke sunket merkbart på amerikanske kredittkort til nå. Nivået er bare et halvt prosentpoeng lavere enn på rentetoppen.
«Flere rentekutt kommer trolig, så hjelpen er på vei, men det vil ta tid og det er et stort spørsmål hvor mye rentene til forbrukerne vil komme ned», skriver Tim Murray, kapitalmarkedsstrateg i T. Rowe Price.
«Betydningen av Feds rentekutt vil trolig bli langt svakere enn vanlig, fordi de vil ha begrenset effekt for boligmarkedet», konkluderer han.
Murray understreker at rentekutt vil ha betydning for andre sektorer, men altså mot normalt ikke via den normale hovedkanalen, boligmarkedet, denne gangen.
