Norske banker og det norske finansielle systemet har relativt gode utsikter, konkluderer Norges Bank i den halvårlige Finansiell Stabilitet-rapporten, som ble publisert onsdag morgen.

Likevel peker Norges Bank på en rekke faktorer som kan slå ut i økte tap og destabilisering av finanssystemet. En faktor som nå trekker usikkerheten opp er geopolitiske spenninger.

Lavere gjeldsbelastning

«Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er svært høy, både historisk og sammenlignet med andre land», skriver Norges Bank. Akkurat på dette området senker imidlertid sentralbanken skuldrene noe, fordi gjeldsbelastningen har sunket noe de siste årene. 

Den tradisjonelle hodepinen, husholdningenes høye gjeld, slår ikke hardt ut på farelisten nå.

«Det er begrenset risiko for mislighold av boliglån», mener sentralbanken. Utlånsforskriften har, sammen med generelt lavere lånevekst, bidratt til dette.

Belåningen er fortsatt høyere enn før pandemien, advarer Norges Bank likevel, men bankene har ikke fått økte tap.

Næring over det verste

Også lån til næringseiendom er en litt mindre trussel nå. 

«En utflating i salgsprisene og lavere refinansieringsrisiko bidrar til at utsiktene for næringseiendomssektoren er noe bedre enn for ett år siden», mener sentralbanken. For eiendomsutviiklere er faren på ingen måte over. Den lave byggeaktiviteten og høye renter svekker lønnsomheten for disse.

Det er innen eiendom at bankene til nå har støtt på økte tap.

Bankene låner imidlertid også til hverandre, og det gir risiko. Mye av bankenes finansiering er i form av obligasjoner med fortrinnsrett (OMFer). Norske banker eier over 60 prosent av de utstedte OMFene i norske kroner. «Hvis flere banker må hasteselge OMFer samtidig, kan prisene falle mye og verdien av bankenes likviditetsreserver reduseres», advarer Norges Bank.

Frykter cyberangrep

En relativt ny sky på Norges Bank-himmelen er digitaliseringen. Dette bidrar til lavere kostnader, men også sårbarhet for cyberangrep. Norges Bank viser, i likhet med IMF, til at kunstig intelligens gir mulighet for synkrone markedsutslag, hvis de ulike automatiske systemene gir salgs- og kjøpssignaler samtidig.

«De politiske spenningene internasjonalt er høyere enn på lang tid. Nye forstyrrelser andre steder i verden kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet», heter det i pressemeldingen.

Også utfallene og konsekvensene av flere valg kan gi opp hav til finansiell ustabilitet, skriver Norges Bank, selvsagt uten å peke på noe enkelt land. Derimot nevnes faren for handelskonflikter som noe som kan bidra til å forsterke de geopolitiske og destabiliserende hendelsene.

Fremover kan krav om energiomstilling gi ny lånevekst, tror Norges Bank. Økte energipriser og/elller myndighetskrav kan slå ut i investeringer av et slikt omfang at minst 60 prosent av husholdningene må øke sine lån. Tiltakene vil imidlertid fort bli lønnsomme gitt at de er drevet frem av økte strømpriser.