I forrige uke viste reviderte SSB-tall høyere norsk vekst enn ventet, og dette skyldtes ene og alene at produktivitetsveksten var høyere enn man hadde trodd.
Den uventet høye produktivitetsveksten kan muligens få Norges Bank til å fremskynde første rentekutt til januar eller desember, men vil i hvert fall bidra til flere rentekutt gjennom 2025 enn Norges Bank har signalisert til nå, tror sjeføkonom Frank Jullum.
– Den gode nyheten er at den underliggende trendveksten har vært høyere enn man tidligere har trodd, kommenterer han i forbindelse med sin oppdatering av egne prognoser.
Til nå har nettopp tilnærmet fullt fravær av norsk produktivitetsvekst vært en av de største risikoene for norsk økonomi i Jullums syn.
De to neste årene vil høyere reallønnsvekst og lavere renter gi økt privat forbruk og samtidig økte investeringer. Først mot slutten av 2025 og inn i 2026 blir det fart i boliginvesteringene igjen. Disse positive kreftene møtes av fallende oljeinvesteringer fra sommeren av.
I 2025 betyr dette til sammen en fastlandsvekst på 1,9 prosent og så 1,7 prosent i 2026. Begge deler er over trendvekst.
Prognoser for Norge
| 2024 | 2025 | 2026 | |
| Fastlandsvekst | 0,9 (0,7) | 1,9 (2,0) | 1,7 |
| Inflasjon | 3,0 (3,2) | 2,3 (2,0) | 2,0 |
| Styringsrente (slutten av året) | 4,50 | 3,50 | 2,50 |
Prosent (tidligere prognose). Kilde: Danske Bank |
Jubler over produktivitetsvekst
Høyere produktivitetsvekst kan gjøre Norges Bank mindre bekymret over den norske kostnadsveksten. Når samtidig inflasjonen lenge har vist seg lavere enn Norges Bank har trodd, er det en liten mulighet for et rentekutt i januar eller kanskje allerede i desember, tror Jullum, som likevel har et rentekutt i mars som mest sannsynlig.
– Uansett kan det bety at Norges Bank kutter mer gjennom 2025 enn signalisert i september, tror Jullum.
Før slutten av 2025 har Norges Bank svart med fire rentekutt (det første i mars), og så følger fire til i 2026.
Toll øker inflasjonen
Danske Bank er langt mer bekymret over eurosonen. Der forsvinner frykten for høy inflasjon i bakspeilet, mens den nye bekymringen er at veksten vil bli for lav. Derfor venter Danske Bank at ESB kutter renten fra dagens 3,25 prosent til 1,50 prosent allerede neste år.
I USA er det nesten motsatt. Der er veksten fortsatt grei, men Danske Bank oppjusterer sin prognose for inflasjonen mye, fra 2,2 til 2,7 prosent. Halvparten av denne økningen skyldes varselet om økte tollsatser, og inflasjonen ville økt mer hvis det ikke var for den sterke dollaren.
Dermed stanser Fed med sine rentekutt på 3,25 prosent, altså fem kvartinger fra nå.