– Glem januarkutt
Inflasjonen falt mye, mens kjerneinflasjonen stiger igjen. Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken avlyser rentekutt i januar.

I november var inflasjonen i Norge på 2,4 prosent, mens kjerneinflasjonen (KPI-JAE) var 3,0 prosent. Billigere strøm trakk KPI-veksten ned, mens det meste ellers trakk kjerneinflasjonen opp.
Norges Bank ventet på forhånd henholdsvis 2,6 og 3,0 prosent.
I oktober var KPI-veksten 2,6 prosent og KPI-JAE 2,7 prosent.
– Glem januarkutt. Rentebanen skal opp, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets etter den overraskende høye kjerneinflasjonen.
– Dette støtter opp under et rentekutt i mars, mener også seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Han tror ikke Norges Banks nye rentebane, som publiseres neste uke, vil justeres mye.
– Mindre aggressivt
– Vi tror det vil ta tid før kjerneinflasjonen kommer ned på 2 prosent, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Han viser til at prisveksten på norske varer og tjenester vaker rundt 4 prosent.
– Nå er inflasjonen der Norges Bank har trodd. Samtidig går norsk økonomi bedre, og vi får mer stimulans av økonomien over statsbudsjettet. Derfor blir jeg ikke overrasket om rentebanen blir justert litt opp, sier Olsen.
– Jeg venter fortsatt et rentekutt i første kvartal, men også at Norges Bank går litt mindre aggressivt frem med antall kutt i 2025.
Selv tror Olsen på to rentekutt, der Norges Banks nåværende rentebane indikerer tre-fire kutt.
Samtidig ligger det an til at Norges Bank må nedjustere sitt KPI-anslag for 2025, og derfor trolig også lønnsveksten.
– Men det er ikke fordi inflasjonen har ligget an til å bli for lav at Norges Bank har signalisert rentekutt. Det er for å hindre økt ledighet. Med stimulansen fra finanspolitikken er det mindre behov for å stimulere også med pengepolitikken, understreker han.
Norges Bank har truffet for høyt med sine KPI-JAE-prognoser i et år, og har ligget systematisk for høyt med KPI-anslagene i snart halvannet år. Desember var første måned hvor Norges Banks kjerneinflasjonsanslag traff.
Også Dane Cekov i SpareBank 1 Markets tror at Norges Bank vil senke sitt lønnsvekstanslag, trolig med 0,3 prosentpoeng til 4,0 prosent.
– Lavere prisvekst siden september og utsikter for lavere lønnsvekst framover, betyr at Norges Bank trolig må redusere deres inflasjonsanslag i de kommende årene. Det gir økt tro på at sentralbanken endelig kan begynne å gradvis senke renten fra mars neste år – som sentralbanken har signalisert tidligere, mener Cekov.
Black Week-effekt
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank mener den uventet høye kjerneinflasjonen først og fremst skyldes én faktor: At Black Week i år falt senere enn vanlig. Dette tilsier dermed at mer av tilbudsprisene først blir målt i desembertallene. Martinsen viser til at tjenesteprisene fortsatte ned, mens det nå var vareprisene som overrasket på oppsiden.
«Derfor er noe av økningen i kjerneinflasjonen forbigående og neglisjerbar», skriver Martinsen i en kommentar, og peker på at produksjonskostnadene synker og at neste års lønnsvekst ligger an til å bli vesentlig lavere enn i år.
Martinsen tror kjerneinflasjonen vil holde seg høyt på 2-tallet frem mot påsken, i hovedsak på grunn av baseeffekter.
«Inn mot sommeren, er det fortsatt utsikter til at vi når 2 prosent», tror han.
Likevel skal det mye til nå for et rentekutt i desember eller januar, men Martinsen tror fortsatt at Norges Bank står i fare for å havne bak kurven.