Gjennom det meste av året har kronekursen svingt mye, men gjennomsnittsnivået har ligget ganske uendret fra nyttår.

«Kronekursen er om lag som ved forrige rapport, som anslått», konstaterte sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank ved torsdagens rentemøte.

Men de siste dagene har kronekursen tatt et nytt svalestup. Bevegelsen startet for alvor med Feds rentebeskjed onsdag, fikk næring fra den årvisse striden om det amerikanske gjeldstaket og kan ha fått et ekstra lite dytt fra Norges Banks melding torsdag om at det blir rentekutt i mars.

Fredag morgen står kronen i 11,86 mot euro og 11,44 mot dollar, en svekkelse på 2,6 prosent mot dollar og halvparten mot euro.

– Nå kan vi godt passere 11,50 mot dollar og 12,00 mot euro, tror seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.

Videre ned?

– Vi ser en risiko for at kronen vil svekke seg videre neste uke, advarer hun.

Hun tror at den litt duete tonen fra Norges Bank torsdag kan slå ut. Norges Bank endret overraskende lite på sin rentebane, og varsler fortsatt tre–fire rentekutt kommende år.

Kommende uke er normalt preget av lite likviditet, noe som fort vil forsterke kursutslag.

Svekkelsen kan også få hjelp av pensjonsfond og forsikringsselskaper, som har omtrent halvparten av porteføljen i andre valutaer, ifølge Midtgaard. Deler av disse investeringene er hedget mot kroner for å redusere valutakurseksponeringen. 

– Hvis den globale porteføljen synker i verdi, blir porteføljene over-hedget. Derfor må de selge kroner for å opprettholde samme valutahedging, forklarer hun.

– Nær oversolgt

Midtgaard viser til «relative strength»-indeksen som en indikasjon på at det fortsatt er rom for kronesvekkelse.

Nå er den nær 70 i krysset mellom euro og kroner.

– Det betyr at kronen kan svekke seg enda litt før man kan si at kronen er oversolgt. Det er en viss risiko særlig mot euro, men også mot dollar.

Ved en «relative strength»-indeks under 30 ville man normalt regnet kronen for overkjøpt, mens en indeks på 70 ofte er grensen for når man sier at den er oversolgt.

Kronesalg

Den markante renteoppgangen i USA etter Feds rentemøte onsdag har senket både obligasjons- og aksjemarkedene.

– Det tilsier at livs- og pensjonskassene må selge kroner, konstaterer Midtgaard.

Hun tror det meste av rebalanseringen er ferdig fredag, men også at noe gjenstår til det nærmer seg månedsslutt. Mye av kronesvekkelsen de siste dagene skyldes nettopp at livselskapene har solgt kroner, ifølge Midtgaard.

– Men det er fare for at noe av rebalanseringen skjer neste uke, noe som tilsier mer kronesalg.

Fed og Trump

Feds beskjed om at det trolig blir maksimalt to rentekutt neste år er trolig den dominerende faktoren de siste dagene.

«Valutauroen skyldes også budsjett-trøbbel i USA», slår seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets fast i sin morgenrapport.

Torsdag avviste representantenes hus et Trump-forslag for finansiering av offentlig sektor.

«Dermed går det antakelig mot ny nedstengning («shutdown») av offentlig sektor i USA ganske snart, den første siden Trump sist var president», skriver han.

Litt svakere

Norges Banks justering av rentebanen torsdag var mindre enn analytikerne ventet på forhånd, og kan ha bidratt litt til svekkelsen. Norges Bank planlegger fortsatt tre eller fire kutt i 2025. Sentralbanken har, for øvrig, ikke endret sin valutakursprognose merkbart. Prognosen innebærer nå en svekkelse av importveid kronekurs med 0,6 prosent fra i år til neste år.