Konsumprisindeksen (KPI) steg 2,2 prosent fra desember 2023 til desember 2024, viser tall fra SSB fredag.
Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) var 2,7 prosent på årsbasis.
Konsensus pekte mot 2,8 prosent tolvmånedersvekst i kjerneinflasjonen, mens økonomene ventet seg 2,5 prosent tolvmånedersvekst for den samlede inflasjonen.
Norges Bank hadde sett for seg 2,8 prosent for både kjernen og samlet prisvekst, og inflasjonen er dermed igjen noe lavere enn sentralbankens prognoser i den pengepolitiske rapporten fra desember.
– Underbygger et mars-kutt
I november var kjerneinflasjonen 3,0 prosent og den samlede inflasjonen 2,4 prosent på årsbasis.
– Kjerneinflasjonen kom inn lavere enn Norges Banks prognoser, men kun på marginen. Dette var altså helt nøytralt, og endrer ingenting på sentralbankens renteplaner, sier makroøkonom Karine Alsvik hos Handelsbanken Capital Markets til Finansavisen.
– Tallene underbygger forventningen om et rentekutt i mars. Kostnadspresset er fremdeles høyt og vi får fremdeles ytterligere to inflasjonstall før rentemøtet i mars, legger hun til.
Samtidig understreker Alsvik at en lavere kjerneinflasjon enn ventet ikke er like gode nyheter som det så ut ved første øyekast.
– Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har vært sideveis siden august, og hadde det ikke vært for fallet i prisveksten på importerte varer, ville årsveksten i kjerneinflasjonen vært uforandret, påpeker hun.
– «Hjemmelaget» prisvekst
Prisveksten for importerte varer falt videre i desember og er nå 0,5 prosent på årsbasis. Samtidig viste dagens SSB-tall at prisene på varer og tjenester produsert i Norge har steget 4,1 prosent det siste året. Dette var uendret fra måneden før.
«Prisveksten er derfor nå utelukkende «hjemmelaget» og ikke importert», skriver seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets i en oppdatering.
Han er på linje med Alsvik og mener inflasjonsutviklingen i desember bekrefter at første rentekutt vil komme i mars.
«Imidlertid er kronekursen svakere, rentene i utlandet har økt med om lag 20 basispunkter langs kurven og energiprisene er høyere enn sentralbankens anslag. Det betyr at Norges Bank kunne lagt frem en noe høyere rentebane i dag, til tross for den litt lavere inflasjonen», heter det videre.
«Selv om et første rentekutt i Norge nærmer seg, tror vi fortsatt at det ikke blir mer enn 2-3 rentekutt i Norge de kommende par årene», fortsetter seniorstrategen.
Lønnsvekst holder presset oppe
Hos Nordea Markets tror seniorstrateg Sara Midtgaard det skal mye til for at Norges Bank ikke kutter renten i mars.
«Det er fortsatt prisveksten for norskproduserte varer og tjenester som holder årsveksten oppe, grunnet et fortsatt høyt kostnadspress i form av lønnsvekst», skriver hun i en kommentar.
Midtgaard peker også på at tolvmånedersveksten for importerte konsumvarer avtok noe mer enn Norges Bank ventet.
«Noe av den dempende prisimpulsen vi har fått fra våre handelspartnere er nå trolig bak oss. Så lenge lønnsveksten fortsatt holder kostnadspresset oppe, kan det ta tid før kjerneinflasjonen er nærmere 2-tallet», fortsetter hun.
– Laveste inflasjon på fire år
I SpareBank 1 Sør-Norge peker sjeføkonom Kyrre M. Knudsen på at KPI var godt under forventningene.
– Med dagens tall er vi godt i rute til vårt første rentekutt i mars. Inflasjonen har ikke vært så lav siden desember 2020, sier han til Finansavisen.
– Men kjerneinflasjonen henger fortsatt noe igjen. Det viser viktigheten av at lønnsveksten følger etter når samlet inflasjon kommer ned, slik at også den underliggende inflasjonen kan komme ned mot målet (på 2,0 prosent, red. anm.), legger Knudsen til.
Elektronikk falt videre
Fra november til desember 2024 falt både KPI og kjerneinflasjonen 0,1 prosent, mot ventet et 0,3 prosent hopp for KPI og 0,1 prosent for kjernen.
Varegruppene som bidro spesielt til at KPI falt i desember var blant annet strøm, elektronikk og møbler.
– Prisene på diverse elektronikk falt videre i desember, mens det på samme tid i 2023 ble målt en oppgang etter betydelige tilbudskampanjer i november. Dette trakk prisveksten i desember nedover, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en kommentar.
Julematen trakk ned
I tillegg til elektronikk og interiør bidro matvarer og alkoholfrie drikkevarer til å bremse veksttakten for kjerneinflasjonen fra november til desember. Disse falt 2,2 prosent i perioden.
På årsbasis var mat- og drikkevareprisene opp 4,0 prosent, mot 4,2 prosent i november.
– I år som tidligere år ser vi en prisnedgang på en del typiske julevarer. Dette er drevet av ulike tilbud og kampanjer, sier Kristiansen.
– I november så vi en oppgang i tolvmånedersveksten i kjerneinflasjonen for første gang på over et år. De ferske tallene forteller oss at vi i desember er tilbake på samme veksttakt som i oktober, fortsetter han.
