Påtroppende president Donald Trump har varslet store omveltninger i amerikansk politikk, med blant annet økt importvern og mindre reguleringer.
Analyser av Trumps politikk fikk Fed i desember til å varsle at det kan bli færre rentekutt fremover. Markedet venter nå bare ett rentekutt i USA i år, mot tre i 2024. Men ifølge SpareBank 1s sjeføkonom Elisabeth Holvik kan det fort være at det ikke blir ett engang.
«Renter på lån med lang løpetid har allerede steget i USA, fordi markedet tror det blir færre rentekutt, inflasjonen ventes å stige, og det er økt usikkerhet rundt mulig handelskonflikter og økt lånebehov i USA,» skriver Holvik i morgenkommentaren mandag.
Og skulle amerikanske lånerenter fortsette å stige, vil det også begrense mulighetene for skattekutt.
– Forhandlingsutspill
Sterk produktivitetsvekst, god inntjening i bedrifter og kraftige insentiver til å investere i USA kan gi videre oppgang i både aksjer og direkte investeringer i USA, mener Holvik.
«Kapitalinngangen til USA fortsetter, og det gir sterk USD,» sier sjeføkonomen.
Holvik har fått med seg bråket rundt Grønland. Hun forventer at mye av det er et spill for galleriet for å komme i en best mulig forhandlingsposisjon.
«Vi tror mye av retorikken er forhandlingsutspill. Som et eksempel er uttalelser om Grønland et svar på at Kina og Russland allerede har økt sin tilstedeværelse og hybridkrig i nordlige farvann, og NATO-allierte gjør for lite. USA vil trolig inngå en avtale med Grønland, og Grønland kan utnytte det til økt selvstyre, » sier hun og legger til at amerikanerne også trenger hjelp fra både Canada og Mexico for å stoppe den ulovlige innvandringen og innførselen av narkotika.
Rentekutt i mars
Hvis det blir færre rentekutt i USA, kan det også føre til at det blir færre rentekutt i Norge. For tanken om at når andre land kutter renten, så vil kronen styrke seg (og i hvert fall ikke svekke seg), gjaldt spesielt for USA. Amerikanerne hadde på det meste en styringsrente som var 1 prosentpoeng høyere enn den norske. Men selv om renteforskjellene nå er null, har dollaren likevel styrket sin posisjon mot kronen.
Det samme gjelder euroen, hvor kronekursen har holdt seg relativt stabil selv om ESBs styringsrente nå er 1 prosentpoeng lavere enn den norske.
«Vi tror kapitalen heller vil til USA, der de kan oppnå høy avkastning i aksjer,» sier Holvik og legger til:
«Vi tror Norges Bank neste uke signaliserer at det blir et rentekutt i mars, men at det er svært usikkert om det blir noen flere rentekutt i år.»
Fastrentene stiger
Holvik får støtte fra sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets som sier til NTB mandag at markedene i økende grad priser inn inflasjonseffekter av Trumps varslede politikk. Dette har gjort at fastrentene på lengre sikt har begynt å stige igjen.
Både Haugland og makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken mener forventningene til antall kutt fremover er blitt betydelig redusert sammenlignet med hva markedet trodde for et halvt år siden.
– Uroen rundt Trump 2.0 har tatt seg videre opp og hevet risikopremien i rentemarkedet. Det har bidratt til å presse de lange rentene opp, sier Alsvik og legger til:
– Norske renter følger den internasjonale utviklingen tett og oppgangen i risikopremien i amerikanske renter smitter over til lange renter her hjemme.
