Mye av det faglige innholdet i boka «Landet som ble for rikt,» er allerede grundig kritisert. Kritikken har kommet fra økonomer innen både privat og offentlig sektor. I den grad vi har hatt en felles agenda, er det å se kritisk på noen av de mer oppsiktsvekkende påstandene fra forfatteren. Blant annet påstanden om at produktivitetsveksten her hjemme er omtrent nullet ut, og at dette skyldes vår oljerikdom.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

Mye av det faglige innholdet i boka «Landet som ble for rikt,» er allerede grundig kritisert. Kritikken har kommet fra økonomer innen både privat og offentlig sektor. I den grad vi har hatt en felles agenda, er det å se kritisk på noen av de mer oppsiktsvekkende påstandene fra forfatteren. Blant annet påstanden om at produktivitetsveksten her hjemme er omtrent nullet ut, og at dette skyldes vår oljerikdom.

De faktiske tallene viser heller at avmatningen i produktivitetsveksten har vært på linje med hva vi har sett i andre land vi kan sammenligne oss med. I siste pengepolitiske rapport gjorde også Norges Bank en nærmere analyse av produktivitetsutviklingen, og konkluderte med at «Utviklingen de siste tiårene tyder på at produktivitetsveksten har avtatt på tvers av land og næringer, ikke minst i industrien.»

Måler luft?

Dette blir imidlertid blankt avvist av forfatteren selv (Aftenposten, 15.januar), som heller holder fast ved historiefortellingen om at det går spesielt dårlig i Norge. Fordi, og dette er det mest oppsiktsvekkende: «I norsk BNP måler vi masse ting som er luft», ifølge Martin Bech Holte. Vi måler prosjekter til «full verdi» men som har «null verdi,» ifølge samme forfatter. Det vises til både batterifabrikker og dyre offentlige prosjekter, som visstnok blåser opp BNP- og dermed også produktivitetstallene. Dermed konkluderer Bech Holte med at den reelle produktivitetsveksten er mye lavere enn hva de faktiske tallene viser. 

Men vi kan likevel ikke hevde at produktivitetstallene for Norge er blåst opp.

De fleste er nok enige i at det er viktig med god ressursallokering. Og at det dessverre ikke er vanskelig å trekke frem eksempler på det motsatte; prosjekter som har slått helt feil. Men vi kan likevel ikke hevde at produktivitetstallene for Norge er blåst opp.

En sammenligning

La oss anta at det reises to identiske bygg, som skal huse to helt forskjellige bedrifter. Den ene bedriften vil bestå av «De fremoverlente teknologene,» mens den andre bedriften skal huse «De subsidierte dagdriverne.» 

Det å sette opp disse to identiske byggene vil ha identisk positiv verdi i nasjonalregnskapet. Naturlig nok: Det å reise et bygg vil skape merverdi for de som har vunnet kontrakten om å reise bygget. Denne merverdien – altså verdiskapingen – tilfaller eierne og arbeiderne, i form av driftsresultat og lønn. Uansett hva som måtte foregå i disse byggene etterpå.

Teknologi vs. dagdrivere

Men da er denne jobben gjort, og i neste omgang vil det spille en rolle om «teknologene» og «dagdriverne» bedriver lønnsom virksomhet eller ei. Dette skal også fanges opp i nasjonalregnskapstallene. Verdiskapingen, altså bruttoproduktet, kan nemlig summeres opp fra inntektssiden. Som innebærer at bruttoproduktet fordeles som lønnskostnader til arbeiderne og driftsresultat for eierne. I tillegg må vi ta med kapitalslitet – konsumet av realkapitalen. 

Dersom en virksomhet består av arbeidere som for det meste driver dank, men likevel mottar lønn, vil lønnskostnadene regnes som verdiskaping; det er jo en verdi som tilfaller de samme dagdriverne. Det vil imidlertid være verre med driftsresultatet, fordi det ikke produseres mye annet enn dyre arbeidstimer. Samtidig vil kapitalslitet – konsumet av en bygning som forringes over tid – fortsatt også registreres som del av verdiskapingen, selv om ikke mye annet enn arbeidstimer produseres.

Det følger av samme eksempel at verdiskapingen vil være mye høyere i den andre bedriften. Hvor de fremoverlente teknologene heller bruker sine arbeidstimer til å klekke ut gode ideer som markedet er villig til å betale mye for.

Disse relative produktivitetsforskjellene fanges opp av nasjonalregnskapstallene, som dermed ikke gir et kunstig positivt bilde av produktivitetsveksten i Norge.

Undervurdert produktivitetsvekst?

Nasjonalregnskapet viser produktivitetsforskjeller mellom næringer. Jeg kan ikke se at Bech Holte har noe godt belegg for å hevde at tallene er blåst opp, og at den egentlige veksten i produktiviteten i Norge er betydelig lavere enn rapportert.

Så får jeg avslutningsvis minne om at produktivitet er vanskelig å måle – i Norge som i andre land. Men skal jeg peke på risiko for at tallene måles feil, får jeg igjen sitere Norges Bank: «Enkelte studier antyder at den offisielle statistikken i økende grad undervurderer den faktiske produktivitetsveksten».