Simon Cowells stadige jakt på nye talenter er blitt en milliardindustri som kaster godt av seg. 

Når Cowell og hans meddommere oppdager et nytt talent, så drypper også penger på 64-åringen.

På 20 år har han blitt en av underholdningsindustriens mektigste personer som er på fornavn med alle de største  musikerne og skuespillerne i verden.

Alt kontrolleres gjennom hans heleide selskap Syco Entertainment, som igjen eier en rekke ulike lukrative underholdningsselskaper i flere land. 

Gigantutbytte

Ifølge Companies House, som er britenes svar på Brønnøysundregistrene, var overskuddet i Cowells selskap 73,3 millioner pund i siste regnskapsår som endte 31. mars i fjor. På det tidspunktet tilsvarte det 950 millioner norske kroner. Cowell besluttet å tildele seg selv et utbytte på 72 millioner pund.

Akkurat som Kapital hvert år publiserer en oversikt over de 400 rikeste i Norge , så lager avisen The Sunday Times en rangering over de 350 rikeste i Storbritannia. Der dukket Cowell opp for noen år siden, og da den siste oversikten ble presentert 17. mai i år var han nummer 315 på listen.

Det var 22 plasser opp fra året før, og formuen hans økte med 25 millioner til 415 millioner pund. Med andre ord er Cowell i dag god for 5,6 milliarder kroner.

Bankerott uten Porsche

Hvem hadde trodd det da han ble ansatt på postrommet i plateselskapet EMI på begynnelsen av 80-tallet, en jobb faren hans ordnet via bekjentskaper i musikkbransjen.

Men unge Cowell hadde større ambisjoner enn å sortere post. Han ville sortere talenter og oppdage dem lenge før alle andre.

I 1983 startet han Fanfare Records sammen med to andre, og sammen hadde de litt suksess, men seks år senere var det kroken på døren. Cowells Porsche gikk med å dragsuget for å dekke gjelden til kreditorene.

Igjen ble Cowell ansatt, denne gang i plateselskapet BMG, og jobben gikk ut på å finne nye artister som kunne bli pengemaskiner for selskapet. Og talenter fant han.

Endelig millionær

I 1995 overtalte Cowell to britiske skuespillere til å lage en nyinnspilling av sangen Unchained Melody fra 1955. Singelen ble en hit og nummer én i Storbritannia. To eldre låter til ble utgitt, samt et album.

Når året var omme hadde duoen Robson & Jerome solgt fem millioner singler og syv millioner album.

For første gang kunne Simon Cowell kalle seg selv millionær i pund. Suksessen fortsatte da han signerte gruppen Westlife og et annet boyband kalt Five, som solgte over 20 millioner eksemplarer på verdensbasis.

Les også

Avviste gründere og gikk glipp av milliongevinster

Investorene i BBC-programmet Dragon’s Den har flere ganger takket nei og harselert med oppfinnere og gründere som endte opp som mangemillionærer på egenhånd.

Inntar TV-skjermen

Den britiske TV-produsenten og navnebroren Simon Fuller la merke til Cowells talent til å finne talenter, og spurte ham om han kunne tenke seg å være dommer i et nytt program kalt Pop Idol.

Svaret var ja, og Cowell sørget for å etablere sitt eget plateselskap som fikk førsteretten til å signere avtaler med artister fra showet med potensiale til å bli stjerner.

Pop Idol i sin form varte bare to sesonger, men konseptet lever fortsatt i beste velgående som Idol-konkurranser i flere land.

Cowell forsto raskt at denne typen realityshow var fremtidens TV-konsept. Da kontrakten med Pop Idol var over, utviklet han konkurrenten X Factor som raskt ble seernes favorittprogram.

NORSK VINNER: I 2011 vant unge Daniel fra Oslo Norske Talenter, som siden førte til flere oppdrag som danser og sanger. Nå er han blitt 25 år, og var i mai en av fagdommerne i den norske juryen i Eurovision Song Contest. NTB

Slapp til alle talenter

Men det var en utfordring med Idol og X Factor. Bare de som kan synge, fikk vist frem talentet sitt. Så Cowell gikk i tenkeboksen og skapte programideen Britain's Got Talent.

Konkurransen er åpen for alle mulige talentfulle mennesker, ikke bare musikere. Og det spiller ingen rolle om du er ni år eller 90. Alle kan delta om de har et talent.

Slik fant Simon Cowell Susan Boyle fra en liten landsby i Skottland i 2009. Hun sang «I Dreamed a Dream» og solgte 25 millioner album etter sin opptreden i Britain's Got Talent. Plateselskapet var selvsagt eid av Cowell. 

Også den første vinneren, Paul Potts, som til daglig jobbet som mobiltelefonselger fikk utgitt plate sammen med Cowell. Den toppet hitlistene i 13 land. I 2013 lagde Hollywood en film om hans liv. Og produsent var selvsagt Simon Cowell. 

BLE MEGASTJERNE: Alle lo da Susan Boyle sa hun drømte om å bli en like stor stjerne som Elaine Paige. Så sang hun, til stående applaus, og ha siden solgt 25 millioner album. Til og med en voksfigur hos Madame Tussauds har hun fått. NTB

Globalt TV-salg

Talent-programmene til briten sendes i dag over hele verden. 69 ulike land har laget sine egne nasjonale utgaver av talentprogrammet, og om det er i Polen, Sverige, Australia, Brasil, Iran, Canada eller Ukraina programmet vises, så tjener Cowell en slant.

Korte klipp av de mange talentene som synger, gjøgler, tryller eller viser frem andre sider av seg selv, legges hver eneste uke ut på You Tube.

De to største kanalene, Britain's Got Talent og America's Got Talent har nærmere 50 millioner abonnenter, og klippene er totalt vist flere milliarder ganger over år. 

De ledsages av reklame, som sikrer større inntekter til Cowells heleide underholdningsimperium.

I fjor var det nordmannen og moromannen Viggo Venn som gikk seirende ut av den 16. utgaven av Britain's Got Talent. For det mottok han en sjekk på 250.000 pund og masse oppmerksomhet, som igjen har ført til økt etterspørsel av ham som underholder på ulike event.