Boligkjøperne hevdet de måtte varme- og giftbehandle plagedyrene i over ett år før skjeggkrebestanden forsvant i tomannsboligen deres i Sør-Trøndelag.
Ekteparet som ved årsskiftet 2017/2018 hadde kjøpt den ene delen av tomannsboligen, krevde prisavslag på rundt én million kroner fra selgeren.
I tingretten fikk de medhold i at skjeggkreene utgjorde en mangel som senket boligens verdi. Prisavslaget ble satt til 300.000 kroner. Frostating lagmannsrett kom til samme konklusjon, men nedjusterte prisavslaget til 200.000 kroner.
Avviser prisavslag
Saken ble anket til Høyesterett i fjor og var den første saken i sitt slag som har gått for den høyeste rettsinstansen.
En enstemmig høyesterettsavgjørelse gjør det nå klart at boligkjøperne ikke har krav på prisavslag da feilen etter dommerens syn ble utbedret innen rimelig tid og ikke ga noe stor ulempe for boligkjøperne. Høyesterett er med det uenig i begge de tidligere rettavgjørelsene om solide priskutt.
Det vises blant annet til skadedyrselskapet Pelias som fjernet skjeggkreene.
«Selskapet har riktignok ikke gitt noen garanti for at det ikke vil dukke opp nye skjeggkre i boligen, men dette må ses på bakgrunn av den utbredelsen skjeggkre etter hvert har fått. Fagpersoner antar at rundt 40–50 prosent av alle boliger i Norge vil ha skjeggkre i løpet av fire til fem år. På tilsvarende måte sprer dyrene seg til kontor-, handels- og produksjonslokaler», heter det i den ferske avgjørelsen.
Dette vil etter alle solemerker får betydning for lignende saker som prøves for retten.
Psykisk belastning
Kjøperne krevde prisavslag for antatt verdireduksjon på grunn av risikoen for at bestanden av skjeggkre ville blomstre opp igjen, og for ulempene de opplevde frem til retting var gjennomført.
I lagmannsretten fortalte ekteparet at de var redde for både å ta imot besøk, og dra på besøk til andre. Ifølge lagmannsrettdommen ble én av ektefellene arbeidsufør. Ektefellen fikk betydelige søvnproblemer og opplevde psykiske utfordringer med å leve med skjeggkrekolonien i huset.
En så stor psykisk reaksjon mente lagmannsretten var i ytterkant av hva som fremsto som påregnelig for selger, men la til:
«På den annen side, viser rettspraksis fra tingrettene at det er ganske mange kjøpere av hus med skjeggkre som rapporterer om følgeskader i form av psykiske problemer».
Høyesterett har lagt mer vekt på sistnevnte.
«Jeg kan heller ikke se at rettingen innebar en urimelig ulempe for kjøperne. Slik saken er opplyst, legger jeg til grunn at kjøperne ble boende i boligen gjennom hele rettingsperioden. Tiltakene for å bekjempe skjeggkreene synes å ha vært begrenset til enkelte mindre arealer i visse deler av boligen, særlig i mørke rom, der skjeggkre naturlig trives. Rettingen har neppe vært av betydning for normal bruk av boligen», skriver høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger.
Stor betydning
Det har vært en rekke dommer på skjeggkre de seneste årene, som spenner fra prisavslag på flere hundre tusen kroner, til at skjeggkre ikke er avgjørende for boligens verdi.
Boligkjøpernes advokat sa dette til Finansavisen da det ble kjent at saken skulle gå for Høyesterett i november i i fjor:
– Denne saken kan potensielt bety veldig mye for andre skjeggkresaker, en slik dom vil kunne være avklarende, uansett utfall, sa advokat Johan Ivar Ansnes.
Nå sier advokaten i Immer advokat at han må lese gjennom dommen før han uttaler seg om den.
– Hva skal man si, mine klienter er selvfølgelig misfornøyd med utfallet. Jeg har ikke fått lest dommen ennå, så jeg kan ikke kommentere på hvilke konsekvenser den vil få, sier Ansnes.
