<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. mai 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
VANSKELIG ANSETTELSE: Nicolai Tangen. Foto: Iván Kverme

Jo, Oljefondets avkastning er ikke målbart større enn indeks

Som forsker vil jeg naturligvis ikke komme med en slik påstand med mindre den er solid forankret, skriver førsteamanuensis Espen Sirnes.

I sin leder 4. mai nevner redaktør Trygve Hegnar min uttalelse til Klassekampen om at Oljefondets risikojusterte avkastning ikke er målbart større enn den indeksnære forvaltningen. Jeg forstår det slik at Hegnar er enig med meg i at dersom det er slik, så kan en byråkrat fra Finansdepartementet gjøre jobben som Oljefondsjef like godt som Nicolai Tangen.

Det er veldig bra, da er jeg og Hegnar helt enige, for meravkastningen er ikke målbart større enn indeksen. Det er et faktum. Som forsker vil jeg naturligvis ikke komme med en slik påstand med mindre den er solid forankret.

Espen Sirnes. Foto: UiT

Hegnar tror ikke nåværende oljefondsjef Yngve Slyngstad er enig, men jeg kan vanskelig skjønne hvordan ikke kan være det. Faktumet stammer nemlig fra en rapport som Finansdepartementet bestilte og som han så vidt jeg vet har gått god for (Dalquist og Ødegaard, 2018).

I følge tabell 9 i rapporten, er den risikojusterte avkastningen siden oppstart, etter kostnader. på -0,02 prosent.

Men aksjer da, vil kanskje Hegnar innvende, der har vel fondet gitt målbar meravkastning? Nei.

I tabell 18 finner vi det risikojusterte resultatet til den aktive aksjeplukkingen siden 2013, altså så lenge vi har hatt separate regnskaper. Det er på omtrent en halv prosent i året etter kostnader, litt mer enn den indeksnære avkastningen på 0,19. Men mens den indeksnære avkastningen er svært stabil, så svinger den aktive forvaltningen som en bipolar jojo. De som er interessert kan sjekke en grafisk fremstilling på min blogg espensirnes.blogspot.com.

Jeg forstår at Hegnar har vanskelig for å tro at det går an å tenke fornuftige tanker utenfor Oslo, men Universitetet i Tromsø er altså en av Norges fremste kunnskapsbedrifter

På grunn av de enorme svingningene sammenlignet med den indeksnære forvaltningen, er ikke meravkastningen til den aktive forvaltningen i nærheten av «signifikant», spesielt ikke sammenlignet med den indeksnære avkastningen. Altså «ikke målbart bedre». Det er med andre ord umulig å avgjøre om meravkastningen de siste syv årene skyldes tilfeldigheter eller ikke.

Så omtaler Hegnar meg noe ufint som «Denne Espen Sirnes i Tromsø». Jeg forstår at Hegnar har vanskelig for å tro at det går an å tenke fornuftige tanker utenfor Oslo, men Universitetet i Tromsø er altså en av Norges fremste kunnskapsbedrifter.

Espen Sirnes

Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø