Mona Høiness trodde boligkjøper skulle arve 300 mill.

Advokat Mona Høiness og ektemannen Erik Overgaard kjøpte i 2014 to leiligheter på tilsammen 220 kvadratmeter ytterst på Tangen i Kristiansand. Prislappen var over 20 millioner, og paret slo leilighetene sammen før de flyttet inn året etter.

Fire år senere, i 2018, la de ut den ene av de to leilighetene for salg med en prisantydning på 17,7 millioner. Leiligheten var på 149 kvadratmeter og tiltrakk seg raskt en interessent som var på to visninger med Høiness og Overgaard.

Den siste visningen varte i fire timer, fra klokken 21 på kvelden, og inkluderte mat og alkohol.

Høiness stolte på kjøper

Partene ble enige, og Høiness sendte deretter e-post til megler, Privatmegleren Kristiansand, nå Sørlandsmegleren Sædberg og Lian. Der bekreftet hun at de var blitt enige om kontraktsmøte og at det skulle betales 10 prosent ved kontraktssignering.

Av dommen fremgår det at Høiness la til at hun stolte på at kjøperne var ordentlige mennesker.

Omtalte leilighet var i fjerde etasje, mens den gjenværende leiligheten lå i etasjen over og skulle selges separat.

Kjøper bekreftet enighet på e-post, og i budjournalen ble det oppført at kjøpsavtale var avtalt direkte mellom partene og at megler ikke hadde bekreftet kjøpers finansiering. Videre skulle oppgjør gjøres direkte mellom partene uten medvirkning fra megler.

Påsto arv på 300 mill.

Ved kontraktsmøtet ble det enighet om at 10 prosent skulle overføres selgers konto 15. august 2018 og at megler ikke skulle stå for det økonomiske oppgjøret. Kjøper hadde ikke dokumentasjon på finansiering, men opplyst at han hvert øyeblikk skulle få en arv på 300 millioner av en venn han hadde hjulpet.

Samme kveld avtalte Høiness kjøp av en nabos leilighet i samme bygg for 17 millioner.

Dokumentasjon på kjøpers finansiering uteble, og snart innrømmet han å ha inngitt falske opplysninger i kjøpekontrakten samt til politiet om at han var blitt fraranet dokumentene.

Høiness politianmeldte kjøper.

Katastrofesalg

Til tross for at megler ikke var til stede da kjøper og selger på visning kom til enighet om å møtes til kontraktsmøte påfølgende dag, der det var enighet om at oppgjøret skulle skje direkte mellom partene, mente Høiness at megler hadde omsorgsplikt for henne.

Hun sa opp oppdraget og engasjerte Sørmegleren i stedet, men oppnådde ikke på noen måte det hun ønsket. Etter først å ha blitt kuttet fra 17,7 til 17,4 millioner ble eiendommen lagt ut for 16,3 millioner, så 15,8 millioner, før hun forsøkte 14,95 millioner og til slutt 13,95 millioner. Endelig salgspris endte på 13,25 millioner høsten 2019.

Høiness tok ansvaret

Retten la vekt på at Høiness hadde inngått muntlig avtale om salg av leiligheten før kontraktsmøtet, og underbygget med Høiness' e-post om at de skulle komme på kontraktsmøte påfølgende dag.

Hvis dette blir stående, kan megler frasi seg profesjonsansvar om å undersøke kjøpers finansiering. Da blir selgere stående rettsløse

Mette Yvonne Larsen

Retten mener at megler ikke hadde større grunn enn selger til å vurdere finansiering da det allerede var avtalt handel mellom partene. Retten bebreider ikke megler for ikke å ha sjekket. Den mener også megleren heller ikke kunne ha frarådet kjøpet, da han ikke hadde plikt til det. Ei heller si opp oppdraget, da det ville påført erstatningsrisiko.

Retten konkluderer med at Høiness stolte på kjøperen og finansieringen gjennom to lange visninger. Retten mener også at kjøpers forklaring var så spesiell at det var grunn til å vise sunn skepsis, og Høiness ble også dømt til å betale Sørlandsmeglerens sakskostnader på 131.000 kroner.

Vil anke

Høiness har allerede besluttet å anke dommen til lagmannsretten, men henviser til sin advokat Mette Yvonne Larsen.

– Vi har besluttet å anke fordi vi mener retten har feil rettslig utgangspunkt ved det strenge profesjonsansvaret, sier Mette Yvonne Larsen til Finansavisen.

– Hvis dette blir stående, kan megler frasi seg profesjonsansvar om å undersøke kjøpers finansiering. Da blir selgere stående rettsløse.

– Her hadde megler en særlig plikt til å undersøke kjøpers finansiering da han kom opp med historien om arv. Dette er meglers ansvar, ikke selgers.