Eierbeskatning og formuesskatt er mye debattert, og skatteskjerpelsene under dagens regjering har ført til massiv utflytting til Sveits. Hovedargumentene for formuesskatten er omfordeling og at disse skatteinntektene er nødvendige for velferdsstaten. En tysk undersøkelse gjort av IFO-instituttet for det tyske departementet for økonomi og klimatiltak (BMWK) viser derimot at formuesskatten i realiteten fører til det motsatte av den ønskede effekten – nemlig redusert økonomisk vekst og dermed lavere inntekter til statskassen.
Selv om det er store forskjeller mellom Tyskland og Norge, må undersøkelsen antas å treffe godt også når det gjelder norske forhold
Marley Flåtrud. Foto: RSM Advokatfirma
Terese Hallén-Hasaas. Foto: RSM Advokatfirma
Morten H. Christophersen. Foto: RSM Advokatfirma
Her hjemme i Norge ser vi tegn til den samme trenden blant våre kunder: Eiere av små og mellomstore bedrifter må i mange tilfeller utsette vekstfremmende reinvesteringer i egen virksomhet fordi store deler av overskuddet i stedet må tas ut som utbytte (og utbyttebeskattes) for å ha likvider til å betale formuesskatten på verdien av aksjene i virksomheten. Det hjelper heller ikke at skattegrunnlaget for formuesverdsettelse av aksjer stadig øker: I 2021 fikk en personlig aksjeeier 45 prosent fradrag ved verdsettelsen, i 2022 var rabatten 25 prosent – og nå i 2023 trekkes bare 20 prosent av den markedsmessige verdien fra før formuesskatten beregnes.
Analysen er gjort ved å lage en simuleringsmodell som skildrer tysk økonomi i detalj så vel som samspillet mellom Tyskland og utlandet. På denne måten har IFO-instituttet kunnet vurdere og kvantifisere de økonomiske virkningene av formuesskatten for investeringsaktivitet, sysselsetting, konsum og BNP, samt gi en vurdering av hvordan de totale skatteinntektene påvirkes. Modellen tar for seg ulike skattesatser og scenarioer for utforming av formuesskatten, og selv om det er store forskjeller mellom Tyskland og Norge, må undersøkelsen antas å treffe godt også når det gjelder norske forhold.
Konklusjonen i undersøkelsen er at formuesskatt vil ha store negative effekter, gjennom et betydelig fall i sysselsetting, investeringer, sparing og følgelig økonomisk vekst. Dette gjelder selv om det innføres lavere formuesskattesatser på selskapsformuer og høye bunnfradrag. Undersøkelsen peker på at formuesskatten vil gi bedrifter incentiv til å unngå å investere, og at utenlandske investorer sannsynligvis vil trekke ut investert kapital. Det antas at dette vil føre til en nedgang i BNP, anslått til mellom 0,2 og 0,5 prosentpoeng de første åtte årene etter innføring av formuesskatt i Tyskland, basert på tall fra 2017.
Undersøkelsen kritiserer aktuelle studier fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD som peker på at omfordeling isolert sett fører til økonomisk vekst. Det vises til at dette strider mot bred internasjonal forskning på feltet, og at sammenhengen med økonomisk vekst baserer seg på faktorer som varierer mellom ulike land.
Formuesskatten er konsentrert til en svært liten del av befolkningen, mens de økonomiske kostnadene og belastningen av formuesskatten derimot er spredt på alle bedrifter og husholdninger på grunn av de negative effektene den har på økonomisk utvikling
Undersøkelsen peker på at det snarere er tvert imot; mindre omfordeling kan ha en positiv effekt på økonomisk vekst i industrialiserte land som Tyskland og Norge.
Undersøkelsen viser også at formuesskatten ikke gir økte skatteinntekter for staten, selv om den isolert sett har et betydelig inntektspotensial. Formuesskatt vil nemlig føre til en nedgang i andre skatteinntekter som er så stor at den overstiger provenyet fra formuesskatten. Særlig inntekts- og omsetningsskatter rammes. Dermed vil statens samlede skatteinntekt på sikt bli lavere.
En viktig årsak til den negative inntektsbalansen er at formuesskatten er konsentrert til en svært liten del av befolkningen, mens de økonomiske kostnadene og belastningen av formuesskatten derimot er spredt på alle bedrifter og husholdninger på grunn av de negative effektene den har på økonomisk utvikling.
Incentivet til å flytte formuer ut av landet på grunn av formuesskatten, og de økte administrative kostnadene for å innkreve den, gjør at inntektene fra formuesskatten blir enda lavere.
